Lumsk - "Troll"

Si ifra hvis du finner andre anmeldelser av plata vår!

 

La meg gjøre det klart med en gang at denne skiva er veldig bra. Lumsk har klart å utvikle greia og konseptet de sydde sammen på debuten og tatt det hele et steg videre. Nå er de dog "penere" og mindre metal - men de fenger og har en del tunge saker i bånn på tross av vakre og forførende låter.

Det som jeg synes karakteriserer Lumsk for tiden er det vokale, for dette har virkelig blitt mye bedre. Kanskje ikke direkte rettferdig å sammenligne med tidligere besetninger, men det låter mer kompakt og kledelig nå, mer arrangert og gjennomtenkt. Låtene er nesten poppa i den forstand at det ikke tillates særlig slinger og partier som ikke må være der. Dette er altså innkokt og presenteres veldig voksent i forhold til Åsmund-sagaen.

Man får garantert alt av detaljer om hvem og hva i alle andre anmeldelser, så jeg holder meg til å nevne at bandet duger i massevis, kanskje litt kort skive...alt ble overstått vel kjapt.

Andreas Elvenes fra kongebandet Third and The Mortal stikker hodet innom og gjør fra seg på et par låter. Han er veldig dyp i stemmen og tilfører Åsgårdsreia og Perpålsa en kraftfull dimensjon. Spesielt på sistnevnte er det dritfett, nesten litt skummelt hvor langt ned han henter styrke. Og sammen med Stine Mari utgjør de en meget habil vokalkombinasjon.

Og man kommer ikke utenom Siv Lena, denne fagre mø som lokker de fleste fra vettet med sitt felespill. Jeg får nesten assosiasjoner til vokal når jeg lytter på arbeidet hennes, det er som om hun synger linjer...selv om disse to nevnte strupehodene ble nevnt er muligens Siv Lena den som bandet ville ha tapt mest på å miste.

Lumsk er ett godt band, de gjør ikke mer ut av seg enn nødvendig og lar solistene og disse spesielle innslagene få utfolde seg på toppen. Tyngden er til stede når gitarene tøffer seg og man har en rytmeseksjonen som kler disse folkelige tonene bra. Kunst det der, å ikke overspille men kle opp ideene optimalt.

Jeg har jo et par favoritter men er alltid litt kjip på å splitte en slik plate som bør og skal nytes som en helhet.

Aberet for mange er kanskje at denne økningen av "fine" partier og en litt svak tilstedeværelse av metal, dominerer. Det er i og for seg et poeng, men da albumet jo er såpass sterkt og låtene fungerer, er det bare å dra av skylappene. Det er til info mye snacks om man leter, tunge partier i Perpålsa - progressive og tøffe ideer i Allvis - en Rueslåtten-aktig feel i Byttingen og massive riff i Åsgårsreia.

Jeg tipper vi får mye Lumsk i pressen og andre medier framover, det har de absolutt fortjent. Neste gang de dukker opp med skive er det et lite håp om at de klokker inn på et par sanger til og at de røffer seg ytterligere til. Og Lumsk er hakket kvassere enn de fleste som hypes av medier, det har selvfølgelig med at de har jobbet opp noe utenfor rampelyset, og jeg tipper denne skiva og kanskje mer bandet som helhet, vil stå solid i framtiden når man skal belyse musikkhistorien i Norge. 8/10 (sterk)
Yngve M. Jacobsen, Heavymetal.no

 

 

Rifftungt og lyrisk vakkert flyter Lumsk avgårde. Såvel låtmateriale som arrangement er mer variert på "Troll" enn på "Åsmund Frægdegjevar". Selv om Eystein Garbergs gitar til tider messer like kraftfullt og dystert som Sabbaths Tony Iommi, er Siv Lena Waterloo Laugtugs fiolin og Espen Godøs brettinstrumenter løftet mye mere fram i lydbildet. Legg på Stine-Mari Langstrands kulokk-klare stemme som selve jordbæret på toppen av produksjonen og du har et Lumsk med en langt mer proff attitude og selvsikkert image på plass i landskapet. Spennvidden i låtmaterialet imponerer. Som vakrest blir det i dempede "Trolltind" der Godøs piano og Langstrands stemme etter hvert glir over i et magisk midtparti med blås. Der og da er lydbildet virkelig trolsk. Like spesiell er prog-Jethro Tull-aktige "Allvis" som leker seg med lytteren via snedige taktskifter. Legg på de mer typiske folkrock-låtene som "Nøkken", "Perpålas" og "Dunkas" og du har en førstefemmer som dunker det meste av det som befinner seg på banen i dag. Gåte skal passe seg. Lumsk kan ta dere... 5/6 p
Per-Magne Midjo, Trønderavisa

 

Gud bedre så vakkert det føles å steppe inn i den mørke verdenen som Lumsk skaper! For ordens skyld; jeg hørte på plata nattestid, på en buss over Dovrefjell og det var gjeve stunder for en arme sjel. Dette er a) plata som beviser hvorfor folkrockerne fra Trondheim vant så det ljomet på by:Larm i år og b) ei nødvendig skive for alle som setter pris på god musikk. Der hvor noen kanskje vil si at Stine Mari Langstrand synger for fint til at det skal være skikkelig metal (jenta er tross alt klassisk skolert), vil undertegnede slå neven i bordet og proklamere at dette er piskadausen kulturhistorie. Folketro og fuzz SKAL låte slik! Noe annet er det ikke å si om den saken. Dette blir slått fast allerede i åpningssporet "Nøkken" og ytterligere sementert i "Trolltind". Det er mektig og monstrøst, absolutt vidunderlig og til syvende og sist et storslagent eksempel på at blytung rock kan være så inderlig nydelig at man blir målløs. 5/6 p
Per Eivind Knudsen, Plan b

 

 

Lumsk fryd
Blytunge og intrikate komp, lysende vakker sang og en fandenivoldsk fele pakket inn i en folkemusikalsk melodidrakt, er hva Lumsk anno 2005 er. Et dyrisk folkemusikalsk monster på gjennombruddets rand. For det er ingen tvil om at materialet de presenterer på "Troll" har potensial til å gi bandet deres velfortjente gjennombrudd, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

"Troll" er det trondheimsbaserte bandet Lumsk sitt andre album, men harstadvokalist Stine Mari Langstrands platedebut sammen med rockerne. Og den kontrasten Langstrand klarer å skape med sin engleaktige lyse sang til det seige og tunge metallkompet - for ikke å glemme den febersyke fela til Siv Lena Laugtug - blir langt på vei et varemerke for bandet. Det blir derfor litt av en gåte at de beveger seg vekk fra denne oppskriften på et par av låtene. Men hvis man velger å ikke la seg henge opp i dette, framstår "Troll" med en rekke knallsterke låter som eksempelvis "Nøkken", "Dunker", "Trolltind", "Allvis" og "Byttingen", kanskje mer som et folkemusikalsk symfoniverk, enn bare en samling gode låter.

Også kor, stryke- og blåsearrangementene er pakket genialt fint inn i produksjonen, slik at de verken virker forstyrrende, eller at man merker fravær når de ikke er der. En vellykket krydring som hever produksjonen og forsterker det dynamiske ved den.

De som har opplevd Lumsk live, vet at dette er et ensemble som gnistrer fra scenen. På skiva "Troll" har de tatt et steg i retning av et uttrykk som er mer fullendt og eget, uten tilsynelatende å ha tatt spesielle hensyn til noen menighet i den ene eller andre leiren.

I tillegg til at ambisjonene synes å være i orden, og at musikerne er uhyre teknisk dyktige alle som en, klarer de også å skape musikk som både er tung, progressiv, dynamisk og lysende vakker.

Undertegnende er ikke redd for å utpeke denne utgivelsen som en framtidig norsk rockklassiker, for det blir den! 5/6 p
Tom Inge Andersen, Harstad Tidende

 

Sjelden har jeg hatt muligheten og gleden av å følge en innspilling av en plate så godt som jeg hadde med andreskiva til Lumsk. Troll er tittelen på den og By:Larm stipend vinnerne fra Trondheim har slått skikkelig på stortromma denne gangen og tatt med seg en rekke gjesteartister under innspillingen. Strykere, blåsere og damekor, samt gjestevokalist Andreas Elvenes (ex-The 3rd And The Mortal) har de hatt besøk av i studio og det hele har blitt storslått og mektig, og jeg må også legge til at det hele er blitt veldig vakkert.

Det har vært et par utskiftninger av bandmedlemmer innad i bandet siden debuten Åsmund Frægdegjevar ble spilt inn. Vokalist Vibeke Arntzen og gitarist og låtskriver Bjørnar Selsbak valgte å trekke seg ut av bandet og inn er Stine Mari Langstrand kommet på vokal og Ketil Sæther på gitar. Det at Bjørnar er ute, gjør musikken mye mindre riffbasert og ikke så tung som tidligere. Mye av de tunge riffene i låtene er borte, og dette har nok mye av årsaken i at Bjørnar er ute. På vokalsiden har Stine en mye klarere og renere vokal enn Vibeke, men det er også mindre folkemusikk i stemmen hennes. Så det er noen minuser med utskiftningene men også en god del plusser, og Lumsk er nok de samme som de var før utskiftningene skjedde.

Folkemusikken har fått en enda viktigere rolle hos det 8 personer store bandet denne gangen og de har tatt tak i sagn om tusser og troll rundt deres egen hjemby Trondheim og gjort disse om til tekster. Til tekstene har bandet fått hjelp fra forfatter Birger Sivertsen og hans kone Kristin. Musikken er for det meste skrevet og arrangert av Espen Godø, men Ketil Sæther og Siv Lena Laugtug har også vært med på halvparten av låtene. Resultatet er blitt en meget god folkerock skive med 8 låter der enkelte innslag av metal fortsatt er å finne her og der.

Det lett gjenkjennelige tunge Lumsk riffet er fortsatt å finne på noen av låtene, men det er blitt betraktelig roligere enn på debuten. Det er også mye mer musikkarrangement nå enn tidligere, noe som kan bli vanskelig å få ut når bandet spiller live.

Av låtene er det et par meget rolige låter der Stine virkelig får vist at hun er en meget bra vokalist. Både Trolltind og Byttingen er 2 meget vakre låter som man fort blir litt glad i. I tillegg har vi Åsgårdsreia, som fortsatt er min favoritt på skiva. Dette er også den hardeste låta og den som ligner mest på det Lumsk gjorde på Åsmund Frægdegjevar. Dunker er også ei låt man virkelig lett får taket på. Refrenget er av den typen som lett setter seg på hjernebarken. De resterende låtene Nøkken, Allvis, Perpålsa og Blæster er også av meget høy kvalitet og er også av typen som lett setter seg hos lytteren. Jeg har hørt så mye på disse låtene i løpet av denne våren, og jeg må innrømme at jeg er blitt litt glad i dem alle. Noe uvanlig for en som liker det meste av sin musikk brutal og kjapp kanskje, men sjekk ut skiva selv, så får du høre.

Til slutt vil jeg si litt mer om tekstene. Man trenger ikke sitte og lese dem, for det meste er veldig tydelig og lett å oppfatte bare ved å høre på hva det blir sunget om. Flotte historier er dette virkelig, det skal Birger og Kristin Sivertsen ha.
Jeg er sikker på at denne skiva vil selge meget bra, musikken er lett tilgjengelig for de fleste, til og med for metalfolket.
Jeg vurderte lenge å gi denne skiva en sekser, men endte opp med å trekke bitte litte grann på grunn av savnet av flere tunge riff. Sånn er det med den saken. 5,5/6 p
Rune, Eternal-Terror

 

 

Lumsk trollskap
Da Lumsk ga ut debutplata «Åsmund Frægdegjevar» for to år siden, ble det konkludert med at de lett kan komme til å nå like langt som Gåte – et band det er naturlig å sammenligne dem med på grunn av blandingen mellom folkemusikk og rock. Det er ikke sikkert at det går «Troll» i ord med den nye plata hva gjelder publikumsoppslutning, men rent musikalsk er Lumsk på vei inn i svært spennende landskap.

Igjen er det norsk trollskap, middelalder og folklore som er inspirasjonskildene, og på «Troll» går de eventyrene og mytene etter i sømmene, som eksempelvis «Nøkken», «Åsgårrdsreia» og «Byttingen». Stemningsmessig bærer platen lyden av tåkeheim og Kittelsen-kjemper på vandring, med heavy metal-riff blandet med folketoner, huldrestemmer (Stine Marie Langstrand) og klare kontraster mellom det mørke og det lyse. Produksjonen er Lumsk mer visjonære denne gangen, samspillet er tett og drivende, både det mellom instrumentalistene i bandet og mellom sjangrene som kastes mot hverandre. En sang som «Blæster» er en perfekt balansegang mellom det lyse og skjøre, og det tunge og bastant rytmiske – ikke minst drevet fram av mektig korbruk, kirkeorgel og utstrakt strykerstøtte. Også vokalmessig trøkker de til med en energi som matcher Eystein Garbergs retningsdrivende gitar og en tung og herlig batteriavdeling.

Det største problemet med platen er at den blir for ambisiøs hva gjelder det konseptuelle. De heller pinglete «introduksjonene» til låtene blir for mye amatørteater, og ved kun å hegne om de underjordiske virker det også som Lumsk får litt for lite å spille på rent kreativt. Det er som om de ikke tør slippe løs den samme villskapen i seg selv, som man finner i det de synger om. Likevel er låter som «Åsgårdsreia», «Trolltind» og «Blæster» med på å befeste Lumsk som noe mer enn et nisjeband, tunge, innovative og så stemningsskapende at de som huldra er fullt kapable til å stjele et hjerte eller flere. 4/6 p
Mode Steinkjer, Dagsavisen

 

 

Trollmetal er et faktum!

Hva får du ved å kombinere helnorske folketoner, dyster metal og svimlende progrock? Svaret er Lumsk, et åttehodet troll av et band fra Trondheim som bør kunne selge mange album.

Norsk folketro, sagn og mytologi står sentralt på albumet «Troll», hvor samtlige tekster til de åtte låtene er skrevet av forfatteren Birger Sivertsen.

Albumet starter med liflige feletoner og blytunge dommedagsriff på «Nøkken», en mektig monsterlåt hvor klassisk skolerte Stine Mari Langstrand rett og slett synger sildrende rent og himmelsk vakkert.

Dermed er tonen satt for et imponerende album, men Lumsk ligner faktisk ikke så fryktelig mye på de musikalske åndsfrendene i Gåte som man kanskje kan bli forledet til å tro. Lumsk er nemlig tyngre, seigere, mørkere og mer brutale i sitt uttrykk. Bandet tar også i bruk blåsere, kor og strykere som bidrar til å fylle ut det mektige lydbildet ytterligere.

Som album betraktet er «Troll» imponerede jevnt, men det er likevel verdt å trekke frem den episke «Trolltind», dramatiske «Åsgårdsreia» og komplekse «Perpålsa». Lumsk består av fremragende musikere som bruker norsk musikk- og mytearv til å lage ambisiøs, men spill levende og folkelig samtidsmusikk.

Vel verdt å sjekke ut. 5/6 p
Espen A. Hansen, VG

 

 

Lumsk lykkes langt på vei med sitt folkemetal-prosjekt.

Lumsk har store ambisjoner. Sju kvinner og menn samler sammen vill fele, tunge riff, forlokkende vokal fra fjellum og nasjonens eventyrarv til et interessant og særnorsk prosjekt, og som lykkes bra fordi de faktisk kan nå flere enn man skulle tro. Åpningslåta «Nøkken» avslører på 15 sekunder at Lumsk har laget en egen musikalsk versjon av eventyrets tretallslov: Siv Lena Waterloo Laugtugs fiolin, guttas metalstemninger og Stine-Mari Langstrands fagre møy-stemme. Det er til tider en god plan. Den neddempede, men intense «Dunker» og vokal/tangenter-samspillet på «Trolltind» låter svært, vakkert og umiddelbart. De låtene er også gode eksempler på at Lumsk er best når metalelementene tones ned. Lumsk svikter når det hardner til, det låter for kontrollert og stivbeint, rock skal jo skyte fra hofta. Men som oftest lykkes Lumsk med å heve et stykke Musikk-Norge til internasjonal standard. 4/6 p
Lars Eirik Eide, Dagbladet

 

Lumsk skal sies å ha kommet seg kraftig etter den i mine ører litt spede debuten som ikke akkurat var overveldende. Men på "Troll" så klinger det så mye, mye bedre, alt virker til å ha blitt forbedret, men mest av alt er jeg glad for at komposisjonene er så sterke som de er, samtidig som de har lagt mere vekt på folketonene i musikken, noe jeg synes kom litt i bakevja forrige gang, der det ble en litt forvirrende blanding med selve metalen.

Nå har jo selvfølgelig ikke metal-delen av Lumsk blitt helt borte, men den er bedre blandet inn i bandets sound som gjør at musikken flyter sammen i en veldig fin og stemningsfull setting. Hør bare på de første to låtene "Nøkken" og "Dunker" som jeg og vil si er platas høydepunkter. Der fungerer det optimalt i samhandlingen til bandet, og bedre tror jeg ikke det kan gjøres i denne sjangeren.

Produksjonen på plata er også noe jeg vil påpeke er særdeles god, kanskje en av de bedre produksjonene jeg kan komme på å ha hørt med ett såpass komplisert og utfordrende lydbilde. Alle de ulike delene kommer på sin plass, og finishen på lyden har gitt Lumsk denne gangen ett mye større særpreg enn de har hatt før.

Det jeg kan trekke bandet litt for er ett par låter som kanskje blir litt langdryge mot slutten, og også hvor bandets musikkvideo "Trolltind" faktisk er av de svakere kuttene på plata.
Likevel så er dette ett sterkt album, og for de som trodde at Norges fremste eksponent av rock og folkemusikk heter Gåte, de tar grundig feil for Lumsk er klart bedre musikere, bedre låtskrivere og har til og med det lille ekstra internasjonale tilsnittet som nok kan få denne gjengen langt avgårde.
Det er nok bare å anbefale "Troll" for alle som liker stemningsfulle folketoner i en litt mere rocka utgave. At jeg ikke smeller til med mer enn 7,5 poeng her er kanskje litt strengt, men de har da enda litt å gå på til neste gang og da...

Haavard, Metal-Norge.com

Etter et titalls runder i spilleren begynner den nye Lumsk-plata å sette seg. Oppfølgeren til debuten ” Åsmund Frægdegjevar” har fått tittelen ”Troll”, og det hele har blitt et ganske storslått verk.

Bandet har virkelig slått på stortromma denne gangen og gjennomførst ”Troll”-prosjektet i samarbeid med en strykerkvartett, Andreas Elvenes (tidligere 3rd and the Mortal), blåsere fra jazzmiljøet i trondheim, skuespiller Stian Hovland Pedersen fra Trøndelag Teater og damekoret Embla. Det svært så fruktbare samarbeidet har resultert i et til fingerspissene gjennomført album. En forfatter med oppsiktsvekkende kunnskap om norsk folketro, Birger Sivertsen har stått bak alle tekstene på albumet, som har en sterk rød tråd.

De fleste metal- og rockinteresserte i Trondheim har ved en eller annen anledning vært borti Lumsk, men ulikt endel andre har jeg bare vært borti demoen som sikret bandet en kontrakt med finske Spinefarm, som senere ble kanselert til fordel for norske Tabu Records. Uten å si et vondt ord om demomaterialet som jeg satte veldig pris på i sin tid, så låter bandet uten tvil mye mer proft og gjennomført nå. Det hele har liksom mer stil og egenart.

”Troll” er et variert og behagelig album som jeg er ganske sikker på kommer til å appelere til en god del folk. Her kommer folkrocken til sin rett, metalen glimter til i mellom, og de progressive tonene sniker seg fram bak strykekvartettens følsomme toner. Plata har fått et veldig teatralsk og skikkelig lumsk utrykk, mye takket være solid og veldig fortellende lyrikk, samt fremragende stemmeskuespill-arbeid fra Stian Hovland Pedersen. Bandet glimter til med noen virkelige godbiter av noen låter i blant, personlig foretrekker jeg de som røsker litt ekstra – i så måte er åpninssporet ”Nøkken” blant mine favoritter, samt den ganske så progressive låta ”Åsgårdsreia”. Ellers er albumet gjennomsyret av gode, sammenhengende og velfungerende låter som sitter relativt godt. De eneste to låtene jeg synes skurrer litt er låta ”Trolltind” og ”Byttingen”. Kanskje får jeg et annet forhold til ”Trolltind” når jeg får se musikkvideoen som ble spilt inn på kristiansten festning? Jeg lar tvilen komme bandet til gode inntil videre, men låta ”Byttingen” synes jeg ikke var all verdens så spennende, rent forutenom en ganske så sørgmodig og velskrevet tekst.

Et godt album fra Lumsk, helt uten tvil det beste jeg har hørt fra den kanten. Å spille fra en båt var også et spennende og til dels ganske vellykket stunt. Jeg unner bandet suksess med ”Troll”, et gjennomført album med gode låter, men desverre også med sine mangler som gjør at det ikke strekker helt opp til toppkarakteren.

Robert, Metal-Norge.com

 

Dette er norsk og høydramatisk. Med bakgrunn i det urgamle, har gruppa med
åtte medlemmer hentet inn andre musikalske riser og jotner i hopetall og
laget et folk/rockete verk med utallige fasetter. Her bølger det friskt fra
heavy til sart og et og annet jazzpreget. Strykere, blås, et damekor og en
skuespiller er med, og alle tekstene er basert på gamle sagn og overtro.
I og med at bandets to år gamle debutalbum "Åsmund Frægdegjevar" nådde et
hengivent publikum i mange land, går trolig også "Troll" en innbringende
framtid i møte. 4/6 p
Ragnar Søberg, Østlendingen

 

 

Åsgårdsreia kommer

Du skal ha vanskeligheter med å høre igjennom en plate med Lumsk uten å tenke på en gruppe kalt Gåte. Det gjør ikke så mye.

Lumsk er her med sitt andre album. På plateselskapet Tabu, en del av Tuba (hehe, morsom ja). Den inneholder åtte sanger med navn som: Nøkken, dunker, åsgårdsreia, trolltind, allvis, perpålsa, blæster og byttingen. Ja, vi snakker om mytologi blandet med folketoner.

Alt giret opp med sterk innflytelse fra tradisjonell heavy metal. La oss bare begynne et sted. Troll lever virkelig opp til navnet sitt, trollstemningen er stor på denne plata, og det hele fungerer godt. Her er platen sang for sang:

Nøkken
Det hele starter med fele før gitarene setter i gang. Vokalen er svært god og det hele er en omtale av Nøkken som definerer hele lydbildet til Lumsk. Å høre norsk tekst på god heavy metal/hard rock er sjelden kost, og det er svært sjeldent at det fungerer så godt som dette. Nightwish kan dra tilbake til Finland og hyle der.

Dunker
Har du allergisk reaksjon mot folkemusikk vil du sansnynligvis få nervøst sammenbrudd av denne sangen. Utrolig vakker vokal og pompøst akkompanjement. En av de roligste sangene på platen. Denne kan til og med bestemor like.

Åsgårdsreia
Pumpeorgel starter moroa med en introduksjon som kunne vært hentet fra fjernsynsteateret, uten at vi bruker det i mot sangen. Så starter et massivt lydbilde hvor felen og gitar inngår et samspill som slår deg i mellomgulvet. Her er det mannlig, tung vokal. En veldig tradisjonell metallsang som reddes av det svært interessante lydbildet.

Trolltind
Vil du høre historia om Trolltind? Her er den i hvert fall. Sangen går kanskje litt for høyt, og sangen er kanskje den mest anonyme på platen. Rolig og muligens noe irriterende til tider.

Allvis
Vår favoritt på platen av de rolige. Her har man lånt fra Led Zeppelin, Deep Purple og norsk folkemusikk. Nok en rolig sang, men dette er musikalsk magi.

Perpålsa
En tradisjonell tungrocksang ispedd fele og norsk folketone-tekst. Klarer du å få med deg teksten er den svært underholdende. Nakken vil ufrivillig ha deg til å nikke hodet fram og tilbake i takt med riffene, og felene gir en dimensjon man sjeldent hører i metallen. Her er det faktisk teksten som gjør sangen, men jeg er sikker på at hadde Lumsk dratt tilbake i tid og spilte denne sangen hadde man trodd de var nettopp... troll.

Blæster
Den over åtte minutter lange Blæster handler om blant annet Olav den hellige, så du vet du får en historisk inspirert sang. Dessverre har de kopiert keyboardbruken fra allvis, og laget en sang som kanskje er for lang for platen i forhold til hvor god den er.

Byttingen
En veldig rolig sang med en interessant historie. Musikalsk er det ikke mye her, men sangen er fin.

Å høre på Lumsk er litt som å høre hvordan Gåte burde ha vært. En veldig interessant kombinasjon av hard, hard rock og norsk folkemusikk som fungerer hele veien. Du trenger å like begge deler for å like platen, men gjør du det er det ingen tvil: Kjøp den. Det gis ikke ut mye god norsk hard rock, ei heller internasjonalt. Dette er en av de bedre på lenge. 5/6 p
Pål Øverseth Nisja, TV2 Nettavisen

 

Gull og gråstein
Store fortellinger i et mektig musikalsk landskap. Mindre intrikat, men mer samstemt og behersket fra Lumsk.

Det er et mindre rifftungt band som møter oss på Lumsk' andre langspiller. Her er metall-influensene tonet ned til fordel for de lyriske stemningene. Både et heldig og uheldig trekk, spør du meg. For selv om det gjør bandet mer ensartet og låtmaterialet framstår som mye mer enhetlig, savner vi «edgen» bandet hadde på debuten, «Åsmund Frædgegjevar» (2003). Kanskje skyldes det utskiftningene de har gjort siden sist. Stine Mari Langstrand har erstattet vokalist Vibeke Arntzen, og Ketil Sæther har tatt over den ene gitaren. Men når det er sagt så er det mange glitrende låter her, og koblingen mellom tekst (ført i pennen av Birger Sivertsen og kona Kristin) og musikk har aldri fungert bedre. Sånn som på den mektige «Åsgårdsreia» der vi får rullet ut historien om følget av døde mennesker som svever rundt og plukker med seg døde sjeler - tonesatt av tritonusspillende gitarer, stikkende fioliner og et blytungt komp. Andreas Elvenes (kjent fra blant andre 3rd and the Mortal) gir med sin bassrøst teksten et veldig riktig uttrykk og skaper dessuten en fin kontrast til Langstrands klare stemme. Et annet kutt verdt å nevne er «Allvis», historien om den allvitende dvergen som frir til datteren til Tor. Her nærmer Lumsk seg nesten et fusion-landskap, men redder seg i land med den smakfulle bruken av instrumentering og en temaoppbygging som plasserer dem nær King Crimson. Disse to låtene representerer forøvrig ytterpunktene på en plate som slekter på både salmer, folk- og progrock, men som sjelden blir så svulstig som blandingen kanskje kunne tilsi.

Høydepunkter: «Åsgårdsreia» og «Nøkken» 4/6 p
Kai Kristiansen, Adresseavisen

 

Trollskap fra Trondheim

Trondheimsbandet Lumsk har et soleklart fortrinn: vokalist Stine Mari Langstrand som elegant behersker tradisjonell folkesang til fingerspissene. Bandets konsept er å sette denne sangen og andre folkemusikkelementer opp i mot betraktelig mer rocka riff og komp. Bandkarene har favorittband som Iron Maiden, Slayer, Judas Priest, Satyricon osv. Resepten er for lengst prøvd ut av andre, heriblant selvfølgelig Gåte, men også svenskene Hedningarna med lang fartstid innen sjangeren. Lumsks andreplate "Troll" inneholder åtte spor, hvorav smektende "Dunker", halvt suggererende "Åsgårdsreia" og melankolske "Blæster" skiller seg flott ut. Til plata har bandet, som vant årets By:Larm stipend, hentet inn en strykekvartett, sangeren Andreas Elvenes fra The 3rd and the Mortal, blåsere fra jazzmiljøet i Trondheim, damekoret Embla og en skuespiller som leser dialoger. Tekstene er laget av forfatterparet Birger og Kristin Sivertsen og de er basert på sagn og skapninger fra gammel norsk folketro. En fin plate, som allikevel mangler prikken over i'en for å bli like trolsk og mytisk som tekstmaterialet. 4/6 p
Henriette Aas Sandvik, Varden

 

Godtfolk trollbinder
Ambisiøst prosjekt som langt på vei lykkes.

Det har vært et godt år for Trondheims-bandet Lumsk: de vakte oppsikt under Bylarm, og ble belønnet med en god slump stipendkroner.

På deres andre plate er de blitt et annerledes band enn det som trollbandt Infernofestival-gjengere for et par år siden, da de fremførte låter fra "Åsmund Fregdegjævar", et album som tok for seg et middelalderkvad.

Nå er det sagn med vesener fra norske folketro som gjelder. Musikalsk har de fremdeles bly i gitarene, men de har utvidet lydbildet med blåsere, kor og dialog lest av skuespillere.

De har også byttet kvinnelig vokalist: Stine-Mari Langstrand har en velklingende stemme som ligger nærmere den romantiske tradisjonen, som får drahjelp av Andreas Kjerkol Elvenes (eks-3rd and the Mortal).

Folkemusikk, tung progrock og klassisk musikk type Grieg kunne blitt i drøyeste laget, men det er velprodusert, spennende arrangert - rett og slett solid gjennomført.

Særlig Min favoritt er "Allvis" fulgt av "Åsgårdsreia". La dere trollbinde. 5/6 p
Harald Fossberg, Aftenposten

 

Trollske stemninger fra Trøndelag
De siste par årene har det blitt svært populært å blande klassiske norske folketoner med tyngre elementer fra rocken. Lumsk er et av disse bandene, og leverer flere mystiske stemninger med andrealbumet Troll.

Lumsk har gjort seg bemerket gjennom flere solide opptredener på store arenaer som Sweden Rock Festival og Infernofestivalen. På årets by:larm overbeviste bandet i en slik grad at de mottok tidenes første by:larm-stipend på den nette sum av en halv million kroner. Debutplaten Åsmund Frægdegjevar mottok strålende kritikker da den kom ut for vel to år siden, og det stilles derfor store forventninger til oppfølgeren som altså har fått navnet Troll. Et svært dekkende navn, da tekstene i stor grad handler om nettopp tusser, troll og alver og alt annet mystisk man måtte finne i skogen og i den norrøne mytologi.

Bandet blir ofte sammenlignet med aktører som Asmegin og Gåte, men Lumsk har et adskillig lettere uttrykk enn disse. Lumsk har i så måte mer til felles med band som svenske Hoven Droven, der gitarene er roligere og felen står i høysetet. På Troll har man samarbeidet med tekstforfatterne Birger og Kristin Sivertsen, og resultatet er på mange måter imponerende. Dette er utvilsomt en stor produksjon for et relativt nytt band, og med seg på laget har de blandt annet en rekke blåsere, damekor, samt skuespiller Stian Hovland Pedersen som leser dialoger.
Troll åpner med en artig historie om Nøkken som lokker til seg småpiker. Låtene her holder jevnt over bra nivå, men enkelte spor skiller seg i større grad ut enn andre. Dette gjelder spesielt Dunker og Allvis som begge inneholder noen ypperlige melodilinjer og arrangementer. Avslutningslåten Byttingen er også en særdeles vakker og trist sak.

Nå er ikke alt like fantastisk på dette albumet. Vokalist Stine Mari Langstrand er for all del flink til å synge, men stemmen hennes har en del å hente med hensyn til karisma og særpreg, spesielt sett i forhold til Gåtes Gunnhild Sundli. Ellers har låtmaterialet en tendens til å være litt for rolig, noe som gjør at bandet på en måte ramler mellom to sjangermessige stoler. 4/6 p
Pål M Dimmen, Panorama

 

Lumsk dro fra by:larm med et fett stipend. Det høres ut som om dette bandet med base i Trondheim fortjener det med sitt andre album «Troll». Musikken er ikke så rocka og offensiv som Gåte sin, men er likevel i slekt stilmessig. Lumsk er opptatt av sagn og skapninger fra vår gamle folketro, og musikken er til tider volumiøs med storslåtte og svære arrangementer.

De åtte låtene vokser for hver høring, men virker til tider likevel litt uferdig og uforløst. Mens du hører plata, får man et inntrykk av at dette låter bedre og mer spenstig «live», og Lumsk må tåle å bli plassert under kategorien løfterik også etter «Troll». 4/6 p
Rune Slyngstad, Avisa Nordland

 

Metal for mor
Lumsk er det nye Gåte, i en tøffere og mer særegen versjon. Bandet som i år vant historiens første by:larm$tipend, presenterer sterk, vakker og voldsom folkmetal. I tillegg til bandets åtte medlemmer, deltar musikere fra jazzmiljøet i Trondheim, én strykekvartett, damekoret Embla, én skuespiller og en sanger fra tidligere The 3rd and the Mortal. Et voldsomt arrangement altså, med til sammen 30 musikere og sangere. Tekstene omfatter alt fra ballader om organisert barnemishandling til fengende linjer om Nøkken.

Platen åpner og slutter i et rolig tempo, vokalistens klokkeklare stemme, strykere, fløyter og piano. Behagelig, men ikke enestående. Videre skiller «Åsgårdsreia» seg ut, og er platas tyngste låt. Elvenes’ maskuline bassrøst dominerer, gitarene får en mer sentral rolle enn tidligere, og fela går i hundre og tjue. Dette er kvalitet, og blir uten tvil en favoritt hos metalfansen.

Røffe gitarriff og folkemusikk er i seg selv en merkelig kombinasjon, og flere band innen sjangeren mestrer fordelingen bedre enn Lumsk. Dette er allikevel en solid, variert og godt gjennomført plate, men det er synd at felespillet overdøver det meste av slagverk og gitarer. Troll minner litt for mye om folkedans på eldrehjemmet til å imponere skikkelig.
Katinka Ødegaard, Universitas

 

Godkjent
Folkrock-/metalbandet Lumsk er fra Trondheim, og består av åtte musikere med forskjellig bakgrunn.

Debutplaten «Åsmund Frægdegjevar» fra 2003 fikk gode kritikker, og førte til at de vant historiens første Bylarm-stipend. Oppfølgeren «Troll» inneholder ni spor basert på tyngde, trolske stemninger og progressiv innsikt, med titler som «Nøkken», «Dunker», «Åsgårdsreia» og «Trolltind». På tekstfronten har de samarbeidet med forfatterne Birger og Kristin Sivertsen. Og vokalist Stine Mari Langstrand fremfører samtlige låter med en klokkeklar, lys stemme man ikke kan unngå å bli trollbundet av.

Låtmessig kan det fort bli for mange gjentakelser. Men trønderne vil uten tvil bli lagt merke til, mest på grunn av sin spesielle stil og lumske spennvidde. 4/6 p
Jørn Tunsberg, BA

 

This is the 2nd studio offering from Norway’s finest in folk metal, and the follw-up of 2003’s Åsmund
Frægdegjevar. As it was the last time around, the music is mainly based somewhere around the genre of folk rock/metal, but this time the progressive rock-influences are a lot more evident. No wonder really, since I’m aware of main Espen Godø’s (the main songwriter) fascination and love for prog. Much to my appreciation I might add, the progressive tendencies give the band a whole new dimension and makes the material sound a lot fresher.

Åsmund Frægdegjevar’s main problem was mainly the length of the album, whereas 55 minutes of folk metal was just too much to handle, and it was surely problematic to keep the interest and focus up throughout the release. They seem to have taken the consequences of this, seeing that Troll clocks in on a total of 40 minutes, divided in 8 tracks, quite a perfect length I might say.
The band went through some serious changes in between these two releases, out when singer Vibeke and guitarist Bjørnar, whereas the new faces are Ketil Sæther on guitar and Stine Mari Langstrand on vocals. Both the latter mentioned do a splendid job on this release, and I am also very much impressed by the way Espen Godø has managed to handle the writing of the music on his own, he has certainly managed to lift the band to a new height.

The lyrics are this time around based on texts by writer Birger Sivertsen and his wife Kristin, and mostly dwell around stories concerning trolls and goblins, in the area around Lumsk’s hometown (and also my own), Trondheim. For me as a listener I’m very much intrigued by the lyrics, and I suppose they represent a rather large dimension for the ones actually able to understand them.
As for quality, I am very much impressed by what Lumsk has to offer this time around. The material is a lot calmer, and even though I sometimes miss a heavy part here and there, the overall sound seems a lot more solid than it did on the debut, and to me it seems that Lumsk really have managed to find their own niche in the music world. Just listen to amazing tracks such as Åsgårdsreia and Allvis, certainly the strongest tracks on the album in my opinion. The prog-influences are strongest on the last mentioned, but my word what a melody!

To conclude I just have to say that Troll finally managed to spellbind me, it took a looong time (more than 10 listens needed to convince me), but it sure was worth it. If you’re a fan of folk rock/progressive rock and folk metal, I strongly advice you to check this one out.
Ole Kristian Mastadøy, Enslaved By Metal

 

Lumsk imponerer.
"Troll" deres andre fullenger, viser et band som har utviklet et allerede svært egenartet lydunivers. Sjangermessig havner de i folk/metal-området, og de tar musikken på alvor. Trommene er minimalistiske og effektive, gitarene tunge og småskitne, og felespillet fyller veldig godt ut med melodier. Du finner ikke unødvendige partier skrevet for å si "se hva jeg kan". Komposisjonene er kløktige, og stemningen de fremkaller er ikke ulikt å befinne seg i skogen. Dette er vokalist Stine-Mari Langstrands første utgivelse med bandet, og hun imponerer virkelig. Hun synger følsomt og selvsikkert, og formidler teksten troverdig. Den mannlige vokalen er jeg litt mer skeptisk til, ikke fordi det synges dårlig eller falskt, men det blir litt klisjéfylt. Dette ødelegger derimot ikke helhetsinntrykket, og Troll spikrer seg godt fast i en diskografi jeg håper blir mye lengre.
John Erik Andersen, Rana Blad

 

Rotnorsk tungrock
Fele og folkeeventyr – stort norskere enn Lumsk kan ikke tungrock bli. I likhet med Gåte blander trønderbandet norsk folkemusikk med rock. Og de syv musikerne blander de to elementene godt. På det beste høres det ut som at "felegnikk" og folkemelodier alltid har vært spilt sammen med tunge gitarriff.

Når det fungerer, som i "Åsgårdsreia", resulterer blandingen i stor rock. Andre steder klarer derimot ikke Lumsk å unnslippe stempelet "musikk for spesielt interesserte". På flere av låtene snubler bandet også i noen flaue, radioteaterlignende introduksjoner.
Alt i alt viser "Troll" at Lumsk kan være på vei mot noe riktig spennende. For det er på høy tid at norske rockere tar tak i vår egen folkemusikk. Så kan irene holde på med sin egen...På vei mot noe riktig spennende. 4/6 p
Gjermund Glesnes, Sandefjords Blad

 

Et stort steg framover
Debutalbumet «Åsmund Frægdegjevar» hadde sine øyeblikk, men ble ofte litt i svulstigste slaget. Oppfølgeren «Troll» er blitt et stort steg i riktig retning. Oppskriften er den samme, en blanding av norsk folkemusikk, metal og progrock. Men lydbildet er mer nyansert og variert, trønderne har tatt i bruk både blåsere, kor og dialog for å frembringe det riktige uttrykket. Låtene er også hakket bedre enn på «Åsmund Frægdegjevar». Gitarriffene er minst like tunge, men ikke like klisjeaktige. Og vokalist Stine-Mari Langstrand gjør en minst like god jobb som Vibeke Arntzen. Det er mye storslått musikk på «Troll», og albumet er jevnt sterkt hele veien. Det veksler mellom enkle folketoner, buldrende metalliske og komplekst oppbygde låter. På sitt mest intrikate avslører Lumsk at de er en gjeng meget dyktige musikere. For oss som har flere hyllemeter med prog og elektrisk folkrock i samlingen, er Lumsk et gledelig påfyll. 5/6 p
Olav Årskog, Bergens Tidende

 

Lumsk fikk gode anmeldelser for debuten Åsmund Frægdegjevar, de dro i land en betydelig pengesum som vinnere av det første Bylarm-stipendet tidligere i år, og nå er planen å vinne brura og resten av kongeriket.

Det verste er at det godt kan hende at de klarer det. Nordmenn elsker folkeeventyr, Ringenes Herre, Nightwish og Gåte. Lumsk er på en måte minste felles multiplum av alt dette. Salgspotensialet er med andre ord definitivt til stede, men det viktigste spørsmålet gjenstår:
Er det bra?

Troll er solid fremført, om du velger å fokusere på gitarspillet, felene, den klokkeklare røsten til Stine Mari Langstrand eller eventyrforfatter Birger Sivertsens tekster, finner du mye solid håndverk. Men det er ikke bra, vettu.
Kall meg fordomsfull, men folkemusikk som høres ut som den er fremført av vikinger armert med metallgitarer er bare ikke kult.
Kall meg fantasiløs, men sangtekster om jotner og troll har virkelig ikke samme effekten som en real eventyrfilm.

Troll er pompøs, selvhøytidelig og egentlig ganske kjedelig. Gi meg heller Asbjørnsen & Moe. 2/6 p
Aage A. Wolff, Spirit

 

Til tross for min iboende svakhet for sjangerbastarder av ymse slag - dette synes jeg ikke fungerer.
Det åttehodede, ikke så veldig skumle trollet som utgjør Lumsk er vinnere av årets by:larm-pris og sånn, og har ifølge juryen "unikt særpreg, driv og originalitet". Mon det. De har i hvert fall bevilgende mundigheter i sin hule hånd, ved å kunne skilte med nøkkelord som klassisk, jazzlinja, teater og damekor. Vi har med en mulikalsk dyktig gjeng å gjøre, men de byr på sodd som innbefatter svææært trauste Sabbath-riff, de sedvanlige klokkeklare kvinnevokalene (ja, de er det) som må være med hver gang den norske rocken skal fronte målsaken, og hissige feler, samt blåserrekker og noe som kan høres ut som samples men ikke er det, og mest ødeleggende for min del, en mannlig vokal/resitatør som gir svært ubehagelige assosiasjoner til brautende "syngjespel" på Det Norske Teateret, en eller annen gang etter 1965. Jeg har ingen som helst anklagepunkter mot nynorsk, snarere tvert imot, men jeg stusser over å høre tekster på nynorsk deklamert som fra en forgangen tid - og dét på en måte som var det Darkthrone på "TV Oslo" i `92. Dette låter Ulver møter Paul Ottar Haga og Kari Rueslåtten, og jeg klarer ikke å kvitte meg med følelsen av fylkeskommunal, "grensesprengende" korrekt "rock" - av den typen som hyres inn når et nytt kulturhus skal innvies, eller en "fredspriskonsert" skal avholdes. Kanskje funker det live, med stort oppsett, for et vennligsinnet publikum, men forestillingen om headbangere som trinnløst går over i hallingkast er og forblir en konstruksjonm en slags Jehovas Vitne-forestilling om at alle er vi veldig like, bortsett fra gartneren, for han er neger og har stråhatt. Men han er litt lik likevel. På den annen side: Gåte selger jo plater, og de har trolig dette "drivet" som by:larm-juryen setter slik pris på. Så juryen blir kanskje ikke alene i landets konsertsaler. 3/6 p
John Erik Frydenlund, Natt & Dag

 

Lumsk is a seven piece band from Trondheim, Norway, who released their debut album Asmund Fregdegjævar in August
2003. The album got great feedback and the sale was overwhelmingly good, something that resulted that the album was
released in USA, Canada, Mexico and Russia. The band has also played at Sweden Rock Festival and the Inferno-festival in
Norway. Their new album Troll is a big production, where the band has got help from a lot of different musicians like a string
quartet, the choir Embla plus some people from the local Jazz environment who contributes with trumpet and trombone. They
have also engaged an actor from a local theater who reads dialogs plus singer Andreas Elvenes (ex, The 3rd and The
Mortal). The band also cooperates with writer Birger Sivertsen and his wife, who has written the lyrics on the album, that is
based on legends and creatures of Norwegian folktales.

It`s very cool to follow this band who comes from the same area as myself, and especially to see the development from their
last release. Of new bands today I think Lumsk is one of very few bands who has managed to get forward a new style with
their mix of Metal and Folk Music. Compared to their last album who was more Metal oriented, they have even more Folk
music elements and influences of Jazz and progressive rock in their music this time. I enjoyed this album from the very first
moment, and have become hooked on many of the special songs after several listenings lately. The first song, Nøkken,
combines both Folk Music and Metal in a perfect way, with the violin lying floating together with dark riffs on the guitar. The
soprano singing from Stine holds very high quality and her voice reminds me of a mix between Kari Rueslåtten and Simone
Simons in Epica. The next song, Dunker, is a song where you will remember the chorus part after some listening, and I often
find myself humming to it, but at the same time the song shows different styles with progressive elements at the end. Another
thing I like about the album is to follow the story throughout the album, both on songs with a storytelling like voice as with
Åsgårdsreia, to songs like Trolltind with Stine`s beautiful voice. Lumsk have already started to establish well outside of
Norway, and I think with Troll they will get even more publicity than last time. The sound on Troll is also very pleasing, and let
the listener hear the different instruments on an easy way and you will especially notice it on songs like Allvis. Allvis is a song
where all the instruments has small technical details that need to be heard to get the right feel of the song. Perpålsa is one of the
heaviest songs with Andreas Elvenes on vocals, it reminds me more of their first album who was more Metal oriented.
Blæster and Byttingen ends the album, and it stands great respect out of this special release from Lumsk, who I think will be
a success for them!
Arne Asbølmo, Melodic Hard Rock Today

 

Trolske stemninger og slåttesnutter fra Lumsk.
Overraskelsen var relativ stor da Trondheims-bandet Lumsk ble tildelt by:Larm-stipendet i Stavanger tidligere i år. Om dette var fortjent eller ikke, skal vi ikke bry oss noe som helst om, men kan heller konkludere med at juryen endte opp med en særdeles original beslutning. Nå lå det riktignok i kortene at metall-folket omsider skulle bli kreditert for sitt musikalske bidrag til norsk musikk, og hva passet bedre enn å gi et ungt og lovende metal-band premier til en markedsverdi rundt en halv million kroner. Lumsk (herlig navn forresten) ble vi først kjent med i 2003 da de ga ut albumet «Åsmund Frægdegjevar».

Troll
På «Troll», som er bandets andre langspiller, har Lumsk benyttet seg av tekster av ekteparet Birger og Kristin Sivertsen, noe som har skapt en særegen stemning, løselig basert på trolske sagn og gammel overtro.Her tørner det syv personer store bandet sammen med en strykekvartett, et damekor, blåsere, en ekstrem bassrøst og en skuespiller til et sammensurium av norsk folkemusikk, beinhard metall og progressiv rock.Det fungerer meget bra på låter som «Dunker», «Allvis» og «Blæster», som viser et band som klarer å dempe det aller tyngste metall-kompet til fordel for melodiøsitet og seige stemninger.Gruppas to kanskje sterkeste kort, vokalist Stine Mari Langstand og Siv Lena Waterloo Laugtug på fiolin, står seg godt opp mot det tunge kompet som ligger i bunn av låtene, og bidrar til å gi låtene særegenhet og en fin flyt.

Progrock og nynorsk
Progrocken kommer for alvor inn på monumentale «Trolltind», der blåserne gir en ekstra dimensjon til bandets sedvanlige orkestrering. Nevnes må også det nydelige avslutningssporet «Byttingen», der vokalist Langstand for alvor får vist frem stemmen sin. Til tonene av trompet og orgel, er det nærmest noe sakralt (!) over stemningen de leverer.Det må også legges til at tekstene til Lumsk er på nynorsk, men i dette tilfellet fungerer det meget bra og bidrar kun til å gi musikken større grad av liv, originalitet og autensitet.Hvorvidt dette vil begrense mulighetene til bandet i utlandet er ikke godt å si, men det er kult å se band som ikke går på akkord med egne kunstneriske ambisjoner.

Traurig
Nå klarer dessverre ikke Lumsk å lever et helstøpt produkt, noe først og fremst gjestevokalist og brumlebass Andreas Elvenes (3rd And The Mortal) bidrar til med «Åsgårdsreia» og «Perpålsa».Kombinert med et monstertungt komp og harde riff, blir det både for kjedelig og for stereotypt til å fatte noe som helst interesse.Videre må det kunne sies at albumet blir noe for kort med sine åtte låter, og det hadde vært ønskelig at bandet hadde tatt de mer eksperimentelle sidene av musikken sin enda lenger enn hva tilfellet er på «Troll».Likevel må det innrømmes at Lumsk uten tvil viser seg som et meget interessant band for fremtiden, og har med «Troll» laget et album som vil kunne appellere til musikklyttere langt utenfor metall-sjangeren. 4+/6 p
Stig Henning Morken, ABC Startsiden - Neste Klikk

 

Heavy norsk folkrock
Et trønderband til som spiller en blanding av norsk folkemusikk og rock?
(I tillegg finnes det et band fra Gudbrandsdalen som heter LoMsk.)
Men glem Gåte. De sju musikerne i Lumsk, anført av vokalist Stine Mari Langstrand (23), leverer et solid bidrag til genren.
Albumets åtte låter fremstår som meget gjennomarbeidet, konsekvent i sitt kunstneriske uttrykk, men variert.
Lumsk spiller til tider heavy, med et dundrende komp og hylende elgitarer.
Andre partier preges av en distinkt og skolert sang – med nerve – og et trolsk felespill.
Et varemerke for bandet er at låtene bygger seg langsomt opp.
Slik kan du få visse assosiasjoner til progrock-gruppene på 1970-tallet. Folque fra samme epoke springer en også i minnet.
Septetten har allerede gjort seg bemerket på by: Larm. Et gjennombrudd bør være underveis. 5/6 p
Geir Løvli, Fredrikstad Blad

 

Med den övertygande debuten, "Åsmund Fregdegjævar", från 2003 i färskt minne är det dags att stifta bekantskap med norska Lumsk för andra gången. Nya plattan heter "Troll" och eftersom musiken går i samma stämningsfulla anda som senast är det bäddat för en ny succé. Ett orosmoln finns emellertid på himlen. En av anledningarna till att debuten var så lyckad var nämligen sången, signerad Vibeke Arntzen. På nya plattan är det Stine-Mari Langstrand som hanterar mikrofonen och huruvida hon kommer upp i samma klass som Vibeke återstår att se.

Min oro visar sig snabbt ha varit obefogad. Stine-Mari levererar en stämma som i alla fall nosar på samma klass som den fru Arntzen besitter. Däremot håller inte låtarna riktigt samma klass som senast och den manliga sången, trots att Andreas Elvenes stundtals når imponerande låga toner, är inte helt hundra. Stämningsfaktorn är hur som helst hög genom hela plattan och den medeltida känslan infinner sig från ton ett. Dessutom hinner norrmännen med ett par fullträffar under de ca 40 minuterna plattan snurrar. Inledande Nøkken är bäst med sitt otroligt sköna gung men även "Perplåsa" är något av en personlig favorit. De mer renodlade folkstyckena som "Byttingen" är även de av hög klass. Men det är något som saknas. Man blir inte lika förtrollad som sist och spår som "Åsgårdsreia" och "Allvis" är tröttsamma transportsträckor.

Det är, de lyckade spåren till trots, svårt att inte vara lite besviken när skivans sista ton tas. Det är en alldeles för ojämn skapelse för att komma upp i samma klass som debuten. Ja, ett toppbetyg också för den delen. 3/5 p
Niklas Olausson, Sweden Metal

 

Jeg likte godt den forrige skiva til Lumsk, og hårene reiser seg fortsatt når jeg spiller av 'Ormin Lange' som var mitt høydepunkt på den. Likevel synes jeg ikke det var noen optimal skive. Med Troll har de tatt steget noe videre, men fortsatt er det litt å gå på. Oppskriften er den samme som sist, men folketonene er mer vektlagt og metal’en mer nedtonet. Hadde nok gjerne sett at de dro på med litt mer grynt og fremtredende sinte gitarer, i det hele tatt mer Metal! Det kan bli litt pent og pyntelig til tider. Når det er sagt er det likevel en riktig så bra skive vi får servert, med vakre låter godt fremført av gode musikere. Skivas høydare er de to første sporene Nøkken og Dunker, et par av låtene mot slutten kunne nok med fordel vært noe vassere. 7/10 p
Vegar, The Streets WebZine

 

Lumske konstraster
Troll, Åsgårdsreia, sagn og myter. Lumsk beveger seg i folkemusikktradisjonen og tilfører sjangeren hard, metallisk lyd.
Det gjør de med stil.

Lumsk har tidligere utgitt ett album. Det vakte oppsikt da bandet fikk en halv million i støtte og stipend i fjor. Andrealbumet heter «Troll», og åpner sterkt med den fengende «Nøkken». Med vill fele og Stine Mari Langstrands lyse vokal og et tungt rockekomp.
Låten er typisk for hva Lumsk står for: En blanding av folk og metall. «Nøkken» er kort og fengende. Det er nærliggende å sammenligne med Gåte. Lumsk er hardere i kantene når det trengs, men renere i lydbildet. «Troll» inneholder flere episke låter slik som «Åsgårdsreia» med dyp mannlig vokal og resitert innledning. Settingen blir noe teatralsk.
Jeg har minst sans for de tunge «metallåtene» der folkemusikkpreget kommer i bakgrunnen. Lumsk blander også inn progrock som på «Allvis»; nydelige gitarpartier og melodilinjer. En mellotron sniker seg også King Crimson-aktig inn. Og blåsere.
Lumsk har stort potensial og er sikkert herlige å høre live. Bandet framstår som ambisiøst, men også litt schizofrent. Noen av oss vil like best det folkaktige, mens andre faller for tungmetallet. Ikke alltid klarer disse elementene å forenes. Tekstene virker solide på godt nynorsk. Noen ganger drukner de, men ikke når den fagre møy Stine synger. Slik som på balladen «Byttingen».
Et spennende band å følge framover.
Truls Horvei, Haugesunds avis

 

Lumsk må ikke forveksles med folkrockgruppa Lomsk fra Lom. Greit å vite forskjellen, ettersom metallrockerne i Lumsk skal spille både under Prøysenfestivalen på Rudshøgda og på Sansespel i Våga.

Lumsk lager monumental, tung og dyster rock. Det har de fått mye ros for, og i februar vant de by:Larm-stipendet på 500.000 kr.
På «Troll» har de fått med seg vokalist Anne Marie Langstrand, som triller ut folketoner med klokkeklar røst. Dette er udyret som møter skjønnheten, og utfallet er en spennende musikalsk fusjon. Lumsk er en musikalsk 2005-versjon av tradisjonell norsk folketro. De skaper stemningsfulle låter, og blander det moderne med det tradisjonelle gjennom å bruke fuzzgitar og fele om hverandre.

Problemet med «Troll» er at albumet blir for monotont. Der Gåte er sofistikert og variert, blir Lumsk for tung og ensformig. Flere av låtene på trondheimsbandets andre plate holder høy kvalitet, men i lengden blir det for liten spennvidde. 3/6 p
Andreas S. Drevvatne, Gudbrandsdølen Dagningen

 

Bli inte förvånad om det vid en första genomlyssning väcks en viss skepsis inför vad ni hör på detta episka verk. Det var i alla fall vad som hände mig när jag spisade ”Troll” för första gången. Till viss del kan den spontana reaktionen bero på en högt uppsatt förväntan efter den magnifika föregångaren ”Åsmund Frægdegjevar”. ”Troll” är på ett sätt så mycket mer än ”Åsmund Frægdegjevar” men samtidigt väldigt annorlunda. Lumsk har på ”Troll” lyckats kombinera den folk-metal som präglade ”Åsmund Frægdegjevar” med ett klart progressivt inslag.

Sedan debutplattan har det gjorts en smärre förändring i den fem man och två kvinna starka lineupen. Den skönsjungande Vibeke Arntzen har lämnat Lumsk till förmån för en annan gudabenådad sångerska vid namn Stine Mari Langstrand. Dessutom har gitarristen Bjørnar Selsbak permanent lämnat över uppgiften till Ketil Sæther, som inte är helt obekant för fans av Lumsk. Han har tidigare gjort en strålande insats som sessiongitarrist på Lumsks spelningar. Hur som helst så är ”Troll” ett mer moget och genomarbetat verk än Åsmund Frægdegjevar som dessutom bjuder på en större variation och mångfald. I likhet med debuten är även ”Troll” inspelad i Skansen lydstudio i Trondheim. Däremot har mastringen den här gången skett i Tailor Maid Studio i Stockholm med Peter In De Betou vid rodret. Hela produktionen av plattan är förstklassig och det finns egentligen inget att anmärka på i ljudbilden.

För att skapa det helgjutna låtmaterialet har Lumsk bjudit in en stråkensemble, kvinnokönen Embla från Trondheim, trombonister/trumpetare från Trondheims jazz scen och Andreas Elvenes (The 3:rd and the Mortal) på sång. Folkmusiktonerna går som sagt som en röd tråd genom verket och så gör också lyriken, även den här gången. Birger och Kristin Sivertsen texter utgår ifrån Norska fornsagor, mytologi och folklore. Stine Mari framför texterna så vackert i en traditionell folkmusikanda och det är en ren njutning att höra henne ”berätta” dessa historier på modersmålet norska.

Men vad jag personligen uppskattar allra mest med ”Troll” är de komplexa och innovativa kompositionerna som för historierna framåt. Med en enastående fingertoppskänsla vävs de olika komponenterna samman till en mångbottnad och sammansatt helhet, unik för var och en av de åtta låtarna på plattan. Det är så väl avvägt och tajmat att det aldrig känns vare sig spretigt eller svårt. Däremot tog det som sagt ett par genomlyssningar för att till fullo uppskatta den kreativitet och det nytänkande som ryms inom de drygt fyrtio minuter skivan klockar in på. Som alltid är det skivor som inte omedelbart sätter sig som en sommarplåga på hjärnan som också varar längst och som bjuder på det mest kvalitativa innehållet. Därmed inte sagt att ”Troll” kommer att gå till historien som en klassiker, men den visar klara indikationer på att kunna sätta ett avtryck i musikhistorien. Som beundrare av progressiv och art rock smälter jag naturligtvis av de något för få episoder på skivan där dessa element tar överhand. Man kan nämligen urskilja så vitt skilda influenser som King Crimson, Bo Hansson, Kansas, Yes och Aghora. Något åtminstone jag skulle göra vågen över är om Lumsk en vacker dag skulle drista sig till att göra ett helt instrumentellt album. 5/6 p
www.Metalnyheter.se / Lars Ekenryd