Lumsk - "Åsmund Frægdegjevar"

Si ifra hvis du finner andre anmeldelser av plata vår!

For reviews in English, German etc click here

 

Norge ser nå ut til å fostre opp en ny genre av musikk. Tradisjonelle norske folkeviser, ikledd heavy metallens lyddrakt. Bandet Gåte har brakt slik musikk til den gemene hop. Men i bakgrunnen finner vi også andre band. Disse er vel mer lik den ordentlige metallen, og her kan nevnes Àsmegin og Lumsk. Og det er nettopp sistnevnte bands debutalbum det skal handle om her.

Etter selv å ha gitt ut en 4 spors demo/promo tok det ikke lang til før bandet hadde signet en plate kontrakt. Den førstefødte bar samme navn som demoen, nemlig "Åsmund Frægdegjevar". Skiva er, etter hva jeg kan se, en konseptplate, basert på historien fra tittellåten. Den gamle folkevisa fra Telemark handler om Åsmund Fregdegjævar som skal ut og redde prinsessa fra den grusomme trollkjerringa, som holder henne fanget i trollebotten. Tekstene er fremført på gammelnorsk, og vokalen er deles mellom en kvinnelig og mannlig vokalist. Musikken er trollsk og tung, fremført av 6 menn og 2 kvinner. Produksjonen er grei, og de forskjellige elementene er godt hørbare i mixen. Lydbildet kler godt alt fra vokal til fiolin. Jeg liker bandet spesielt når de for alvor trår til med noen saftige riff, gjerne blandet med fiolin. Det er i vokalpartiene jeg koser meg mest. De lengste instrumentale delene har en tendens til å dra litt ut i lengden. Skiva kunne vel kanskje også til fordel vært litt kortere.

I mine ører har Lumsk gitt ut en solid første-plate. Det blir spennende å se hva de kommer opp med neste gang. I mine ører er det dette bandet som burde nyte de goder Gåte har blitt tilegnet, men ingen kan vel påstå at verden er styrt i rettferdighetens tegn.

Kurt Morgan Skjæringrud
Musikkavisen

 

Lumsk ikke lomsk

De kommer ikke fra Lom, men fra Trondheim-området. De heter ikke Lomsk, men Lumsk. Lumsk er tungt inspirert av folkemusikk, det er også Lomsk. Men ellers er det meste forskjellig. Etter fire år med prøving, feiling og utallige mannskapsutskiftinger, men med en usvikelig tro på å gjøre norsk folkemusikk på en måte som aldri er
gjort før, har albumet «Åsmund Frægdegjevar» blitt til. Som tittelen antyder er det det gamle norske viking-diktverket av samme navn som ligger bak.

Det har blitt ei underlig og spennende blanding der norsk tradisjonsmusikk med feler, kveding og hele pakka møter black metal, bortimot. Iallfall er det en del blytunge, kølsvarte gitarer oppi heksebrygget fra Lumsk. Men er det vellykket? Svaret er et entydig ja og nei. Det fins passasjer av absolutt storhet og skjønnhet, der de motstridende
elementene går opp i en høyere enhet. Samtidig er det partier som blir oppstyltet, litt stive og egentlig lite oppfinnsomme, - der mulighetene ikke utnyttes.

Det er ikke til å komme fra at Lumsk blir litt sammenlignet med Gåte. Gåte-maestro Sveinung Sundli var også nær ved å havne i Lumsk på et tidlig tidspunkt. Ellers er Gåte nok mer videreutviklet og konsistente enn det Lumsk foreløpig er. Men uttrykket er også forskjellig. Uansett: Lumsk er inne på noe. 4/6 p

Halgrim Øistad
Gudbrandsdølen Dagningen

 

Lumsk trollbrygg

Etter månedsvis utålmodig venting havnet endelig denne skatten mellom mine forventningsfulle hender. På grunn av uenigheter med det første plateselskapet ble plata fire måneder forsinket. Det var verdt hvert minutt. Her snakker vi folkmetal av høy klasse. Syvmannsbandet fra Trondheim kombinerer tradisjonsrik norsk folkemusikk med tung metal, og leverer et trollbindende og stemingsfullt resultat. Bandet har tatt en gammel folkevise fra Telemark, og gjort den om til en 13 spor lang plate. Lumsk får frem de forskjellige stemningene i denne heltesagaen på en fremragende måte. Gjennom tunge gitarriff, storslagent trommespill og en glassklar kvinnelig vokal vever Lumsk et nett av mystikk rundt lytteren. Resultatet er rått, men samtidig stemningsfullt og vakkert. Åsmund Frægdegjevar er melodiøs og trolsk. Den eneste grunnen til at det ikke blir seks ravner på Lumsk denne gangen, er at bandet har et enormt potensiale. Deres neste plate blir etter all sannsynlighet enda bedre.
Og hvis de får full pott nå, hva skal jeg da gi neste gang? 5/6 p

Kari Aasberg
Hugin (Studentavisa i Stavanger)

Tekstene til Lumsk er bygd rundt historien om Vikingen Åsmund Frægdegjevars eventyr i Trollebotten, for de som lurte på det...og det synges selvfølgelig på gammel norsk.

Det første man kan si om Lumsk, er at de ikke høres så kaotiske ut som Åsmegin. Mer kontrollert, tyngre uttrykk rundt mer tradisjonelle kvad og folkemusikkpreget eim. Et tyngre svar på Gåte? Det fins faktisk mange band som flørter med disse stilartene, og Lumsk er ikke noe mer originale enn andre. Førsteinntrykket er ikke så enormt positivt, og det grenser til å være noe baktungt og kjedelig. Allikevel var det fristende å gi denne noen runder i spilleren, kanskje mest fordi det høres så forbasket kompetent ut. Det var først spor nummer ni: "I lytinne två" som øynet håp. Enormt. Har også lyst til å fremheve "Fagran fljotan folen". Bra låt, godt taktskifte.
Lumsk viser ellers at de leverer et folkeinspirert album hvor de behersker gammel tradisjon, presterer å kombinere dette med underholdende toner som ikke blir for snevert for en tilgjengelig folkemasse.
"Åsmund Frægdegjevar" er ikke bare gull og grønne skoger, men sammen med Gåte er dette de to beste band innen genren fra Norge pr. i dag. 4/6 p

Sølve Friestad
Scoopet

Tung folkemusikk

Inspirert av folkemusikk, men kledd i tungrockens harde og mørke slør serverer Lumsk historien om vikingen Åsmund Frægdegjevars eventyr i Trollebotten. Nettopp denne kombinasjonen av de folkelige toner og tung rock fungerer meget bra for de syv musikerne i gruppa. Skaper spennende musikalske bilder, og får gruppa til å stå fram som noe helt spesielt. Medlemmene er.... Vokalistens stemme passer bra til materialet gruppa serverer. Det hele blir helhetlig og stemningsskapende. Det eneste man savner er den låta som setter seg fast, og man ikke klarer kvitte seg med. 4/6 p

Erik Wiggo Larsen
Demokraten

Råere enn Gåte

Ikke før har Gåte hærtatt landet med sitt folkrock-konsept før Lumsk er over oss med en langt råere variant. Det sju medlemmer sterke bandet trekker sin musikk lengre i begge retninger enn det Gåte gjør. Basismusikken er tyngre med klare referanser til tungrock og bitvis black metal. Innslaget av "folk" styres først og fremst inn mot de vokale partiene med tekster fra gamle folkeviser.Debutplata er i sin helhet viet en gammel folkevise fra Telemark kalt "Åsmund Frægdgjevar". Vis handler om Åsmund som skal ut og redde prinsessa fra den grusomme trollkjerringa som holder henne fanget i trollebotn. Trolske stemninger avbrytes av råe partier som igjen glir inn i vakre melodilinjer med nydelig vokal av Steinkjer-jenta Vibeke Arntzen. Siv Lena Waterloo Laugtug fra Inderøy er med på fiolin, men drukner for det meste i tunge gitarer og tidvis voldsomme arrangement. Det er lett å konkludere med at Lumsk mangler den umiddelbare appellen Gåte surfet på. Likevel virker Lumsk-konseptet spenstig spennende med rom for mange muligheter. Fortsettelsen blir spennende. 5/6 p

Per Magne Midjo
Trønderavisa

Lumsk har tatt for seg sagnet om Åsmund Frægdegjevar, som i følge den gamle folkevisa fra Telemark er på vei for å redde kongsdatteren fra den grusomme trollkjerringa som holder henne fanget i Trollebotten. Lumsk har levert ei forholdsvis vellykket crossover-pakke med folkemusikkinspirerte toner kombinert med stødig og pulserende metal. Dessverre blir både låtmaterialet, arrangeringa og produksjonen såpass sprikende og ujevn at det sju mann sterke orkesteret aldri helt kommer i gang med dette konserptalbumet. Et veldig godt og spennende forsøk, men dessverre kommer de ikke helt i mål denne gangen. 4/6 p

Frode Hermanrud
Exact

Lumsk består av syv trøndere som spiller folkrock/metal.

 

 

 

Og debutplaten deres er basert på en gammel norsk folkevise om Åsmund Frægdegjevar som skulle redde kongsdatteren fra trollkjerringen.

Hele konseptet er bra gjennomført, og musikken kan til tider sammenlignes med både Gåte og Åsmegin. Lumsk kjører på ren kvinnevokal blandet med tunge gitarriff.

Her finner du også elementer fra Grieg og gammel tradisjonell folkemusikk. Noen av låtene skiller seg ut som vakre, progressive og veldig stemningsfulle. Hør bare på «Ormen Lange» eller «I Lytinne Två».

Alt i alt gjør Lumsk en original fremføring, men i sin sjanger er det ikke noe nytt og banebrytende. 3/6 p

Jørn Tunsberg
Bergens Avisen

 

 

Det er kanskje for enkelt og for slemt å avfeie Trondheimsbandet Lumsk for en metalversjon av Gåte, så jeg skal la være. Bandet har jobbet hardt i noen år nå, spilt på Infernofestivalen og ble først plukket opp av Spinefarm. Den dealen gikk i dass, så relativt nystartede Tabu Records plukket dem opp. For de som har hørt demoen byr ikke skiva på store overraskelser, og de fleste bør lese seg til at det er folkinspirert metal som Lumsk leverer. Med god mannlig og kvinnelig vokal, et godt symfonisk tilsnitt, bruk av fele og tradlåter, er "Åsmund Frægdegjevar" en god debut. Det beste med Lumsk er at de går lengre inn i folkemusikken enn de fleste band som inspirert av den, og det blir spennende å se hvordan de vil utvikle seg fremover.

Martin Kvam
Ung i Hordaland

Tung og trolsk metall, ikledd velspilte folketoner

Et gammelt sagn om en kar ved navn Åsmund Frægdegjevar
er det man får høre om på denne platen.
Historien er skildret bra ved hjelp av gammelnorsk,
folketoner og trolske stemninger, som alt blir blandet inn i en form for tung metall.
De fleste har vel til nå fått høre noe om/av Lumsk.
Bandet spilt som kjent på Inferno festivalen i år,
sammen med andre større band, og etter det jeg hørte gikk dette greit for seg.
Her får man piano, synth, fiolin og vokaler med et skikkelig folkete særpreg.

Åsmund Frægdegjevar er en skive med veldig lite fart i,
men med enormt mye melodi, som til tider gjør opp for farten,
til og med for hver en metall fan.
Nå skal det nevnes med en gang at dette er langt ifra ekstrem metall,
men jeg er villig til å gjøre et unntak i ny og ne,
plaget kan de være de som vil bli plaget av det.
Skiven spinner på litt under en time,
og inneholder 12 metalliserte folketoner.

Ormin Lange
Et mellomtregt spor, med god groove i,
og et enormt tungt gitar riff som river gjennom lytteren.
En stemningsfull låt, med enorme melodier,
og vokalprestasjoner fra begge kjønn.
Den kvinnelige stemmen som blir sunget av Vibeke Arnzten
kan til tider minne om folkedronninga vår her i Norge,
nemlig Kari Rueslåtten.
Spor nr.2 på platen,
og en fin start på platen etter en fin marsj intro.

I Lytinne Två
Her er det mye folke musikk ute og går,
og da tenker jeg selvfølgelig på fiolinen i begynnelsen,
samt. hele takten som holdes gjennom gode deler av sangen.
En låt man faktisk finner noe annet enn ren vokal et lite sted i sangen,
noe som bet seg raskt i merke på meg.
Meget bra !

Slepp Meg
Litt mindre metall i denne låten,
men det er melodien som river seg fast i en denne gang.
Og da den kvinnelige stemmen setter i gang,
er dette helt topp.
Slik skal vel folkemusikk høres ut, eller hva?
Det som satte denne sangen fast i bakhodet mitt,
var en liten fiolin trudelutt i slutten av sangen,
da det spilles raskt på fiolin strengene,
noe som skaper en enorm stemning og atmosfære i luften.

Syv lumske medlemmer. Lumsk er norsk. Veldig norske. De bygger her opp under historien om vikingen Åsmund Frægdegjevar sitt eventyr i Trollebotten med en kvinne og en mann på vokal.

Det gjør de ved å mikse tradisjonelle folketoner med tøffe rockelåter som veldig ofte blir krydret med tunge riff fra metallsjangeren.

Dermed er Lumsk mindre poppa enn Gåte, de er hardere. Og mykere, også. For her er spor og partier som er nakne og akustiske. Men bruddene med harde og tøffe overganger til det mørke og dunkle er gjennomgående mer skremmende og mer trolske enn det Gåte har levert så langt.

Lumsk er så gode og spenstige at vi ikke blir ferdige med verken vikinger eller folkeeventyr på en stund ennå. 5/6 p

Rune Slyngstad
Fædrelandsvennen

 

 

Lumsk var på Inferno. Kristian var på Inferno. Kristian var ikke på deres konsert. Det angrer jeg på i dag; jeg har nemlig hatt den fornøyelse å lytte til deres etterlengtede debut-skive: ”Åsmund Frægdegjevar".

Sjelden har jeg hatt større grunn til å dunke hodet mitt i vegger, tak og andre harde overflater. For dette er ei kongeskive!Udiskutabel sekser på terningen (jeg syslet med tanken på å spikke meg en terning med sju eller åtte sider, men siden jeg ikke er særlig nevenyttig droppet jeg de planene rimelig kjapt). Denne plata skulle egentlig vært ute i april, men visse problemer med Spikefarm gjorde at ting har forskjøvet seg kraftig. I juli, derimot, skrev de under for TUBA og da ble det fart i sakene, og skiva er nå ute blant menigmann. Endelig!

Så hva er Lumsk for noe, spør dere? Hva driver de med? Jo, det skal jeg si dere mine venner; disse merkelige trønderne spiller seig, tung metall i skjønn forening med norsk folkemusikk - og de gjør det bra! Enkelte har sammenliknet dette med Vintersorg, og selv om jeg ser likhetene synes jeg Lumsk presenterer et mye mer helhetlig, gjennomtenkt og velspilt album. På plata spinner Lumsk et musikalsk landskap rundt ei gammel folkevise fra Telemark som heter "Åsmund Frægdegjevar". Dette prinsippet var i følge bandets hjemmesider grunnen til at Lumsk startet opp i det herrens år 1999. Da den opprinnelige teksten er på over 40 vers sier det seg selv at det ligger mye arbeid bak, noe som høres. De har plukket ut deler av teksten, og bygger under stemningene på mesterlig vis, og lager en nesten magisk ramme rundt den eldgamle historien om Åsmund.

Jeg kan nevne låter som den nydelige og sarte akustiske ”Hår Som Spunnid Gull”, og den blytunge og monumentale ”Ormin Lange” som prakteksempler på hvor bredt spekter Lumsk spiller på. Lekende fioliner som kiler deg i øret, og fete gitarer som treffer deg rett i magen, er to stikkord her. Jeg sliter litt med å trekke frem favoritter på denne skiva (alle låtene er suverene hver på sin måte), men særlig ett kutt stikker seg en ørliten fiolonbue foran de andre. Her snakker vi om kutt nummer 9: ”I Lytinne Två”. Fiolinen i starten leder tankene mot leikarring, hjemmebrygget øl og hallingkast før bandet dundrer til med et riff så tungt og seigt at hårene reiser seg i nakken din og gåsehuden kryper seg nedover helt til fotbladene dine. Det er en fryd å høre hvordan dette bandet inkorporerer alt de står for i en og samme låt. Dette er i tillegg den låta de har valgt å filme en video av. Det blir spennende å se hvordan den har blitt.

Lumsk kombinerer norske folketoner med tung og mørk metal på en aldeles fortreffelig måte, og skiva seiler opp til å bli en av mine absolutt favoritter i år, og jeg gleder meg til å se hva dette bandet får til i tiden fremover. ”Åsmund Frægdegjevar” er en komplett plate fullstendig blottet for dødpunkter. Alle som èn bør dra seg til nærmeste metalsjappe, og anskaffe skiva! Her er det intet rom for diskusjon! Da gjenstår det bare for meg å rope høyt ut i retning bartehovedstaden og forlange at Lumsk trekker seg ned hit til Oslo for å spille. Gjett hvem som slipper alt han har i hendene og tropper opp da? 6/6 p

Kristian E. Andersen
Spot.no

After the demo and their appearance at the Inferno Festival I wasn’t too excited about the debut album from the folk metal band Lumsk. I know that many people like this band a lot, but for me it just didn’t click. Now, after listening through the CD several times, I have changed my mind a bit. I think that the overall of this CD is heavier than what I’m used to with Lumsk. Still I think that Lumsk would have received more points from me if they also used a grim vocal, since the rest of the CD contains a lot of brilliant work. It`s for sure that they are great musicians, but I think that the sound is a bit too plain. Not as good as the debut of Ásmegin, but this really is a well-made record and this is definitely not the last time you’ll here about Lumsk!

Jan F. Lindsø
Beat The Blizzard

 

”Åsmund Fraegdegjevar” är en medeltida saga från Telemark som Lumsk gett sig på att ”tonsätta”. Sagan handlar naturligtvis om en bortrövad prinsessa, modiga män och troll. Att detta är norskt går ju bara inte att ta miste på.

Metal kan det inte kallas det Lumsk spelar, utan snarare folkmusik ackompanjerat av trummor och distade gitarrer, men det hamnar väl ändå i kategorin folkmetal, eller ”trollmetal” som det också så fint kallas. Distade gitarrer, fioler, tjejsång och dov manssång är saker jag brukar gilla på en och samma platta och så även här. Lumsk har lyckats åstadkomma en grym blandning av tunga riff, ”rå” folkmusik och finstämda melodier. Det är tungt, melodiöst, vackert och väldigt fascinerande. Sångerskan Vibeke Arntzen’s röst är klockren och rysligt vacker och går rätt in i själen!

Ibland svävar de tyvärr iväg nåt väldigt i kompositionen och då blir det lite för experimentellt för min smak. Att de har influenser i rocken från ’60 och ’70-talen visar sig i vissa låtar. Gitarren i början på ”Langt Nord I Trollbotten” låter t ex väldigt mycket the Doors. I övrigt påminner det en del om det Otyg gjorde för några år sen. Detta är ”folkmetal” på hög nivå och Lumsk är ett band som definitivt har framtiden för sig! 4/5 p

/Sofia
Extreme-Terror

 

Middelalder-folkmetal med 70-talls-sleng. Forvirret?

Ikke etter dette. En folkevise på over 40 vers blir dyppet i den sorte gryte, tilsatt blytunge, kvernende gitarer, orgelvirksomhet og arrangementer som låner myyye fra 70-tallets prog-band.

Alt toppet med poetiske partier, overjordisk kvinnevokal, fele og mystiske elementer. Slikt kunne blitt heslig og sprikende, men her har man holdt tungen rett i munnen og levert en trolsk sak som kommer til å lyse opp høstkveldene.Linjer kan trekkes tilbake til andre norske band: i første rekke Folque, men også Gåte og et annet trøndersk band - 3rd and the Mortal - hadde lignende tendenser, mye takket være Kari Rueslåtten.

På denne CD'en heter vokalisten Vibeke Arntzen, og hennes klokkerene stemme bærer mye av platen. Men riffene, folkens! Dette lukter vikingmetal på gamlemåten. Jeg hadde gleden av å se bandet under Inferno-festivalen, og platen skuffer ikke. Heldigvis. 5/6 p

Harald Fossberg
Aftenposten

Lumsk utgörs av hela sju medlemmar och varför de av alla insatta i denna genre anses vara nästa stora sak inom Metal från Norge förstår man när man hör denna platta där de tonsatt en gammal inhemsk folksaga som de även döpt skivan efter.

Det som dessa sju medlemmarna skapat är en tung, melodiös, vacker och väldigt fascinerande ljudbild som ligger i gränslandet mellan Hårdrock influerad av tidiga Black Sabbath och traditionell Folkmusik. Och man har inte varit rädd för att ta ut svängarna rejält vilket gör att soundet ibland glider in helt och hållet på Folkmusik och vise versa.

Även om helhetsbilden är superb finns det två saker som gör detta så exceptionellt bra och det är dels sångerskan Vibeke Arntzen vars röst direkt sätter sig på hjärnan. Och det andra är gitarristerna Björnar Selsbak och Eystein Garberg vars riff ligger i samma tyngdklass som de Tony Iommi levererade i början på 70-talet. Innan jag hörde denna platta var jag av den uppfattningen att ingen kunde frambringa lika tunga riff som Iommi, men när Björnar och Eystein sätter igång i inledande ”Det var Irlands kongi bold” ändras min uppfattning. Men ingen skugga över övriga musiker som även de ligger i en klass för sig, men det är just sången riffen som fastnat i mitt huvud

Detta är en av de mest fascinerande och udda plattor jag hört på mycket länge när det gäller Metal och den är utan tvekan en alla som gillar Hårdrock och Metal ska införskaffa till skivsamlingen. 5/6 p

Sven Eklöv
Zero Magazine

 

Norsk folkemusikk akkompagnert av tung, mørk og smådyster metal høres egentlig helt vanvittig ut. Men faktum er at det sju mann sterke bandet Lumsk med albumet «Åsmund Frægdegjevar» lever en kanonplate. Skiva er bygd opp rundt historien til vikingen Åsmund Frægdegjevar og ta en ekstra lytt på låtene «Ormin Lange», «Skip Under Lide», «Hår som spunnid gull» og «Slepp meg». Dette er noe av det beste noe norske metalband har levert de senere år.
Soundet er litt 1970-talls prog.rock med mange elementer som vi kjenner fra tung metal. Låtene på albumet har en oppbygging som vi ellers kjenner fra symfoniens verden. Over tunge gitarer og rullende trommer høres Vibeke Arntzen skjønne stemme. Med sin vokal bidrar hun til å gjøre albumet til noe mer enn en støvsamler i Cd-hyllas metalseksjon. 5/6 p

Svein Erik Løberg
Hamar Arbeiderblad

Lovende, men mangler låtene.

Metal og norsk folkemusikk er inne i varmen etter at Gåte maktet å bringe hybriden ut til folket. Neste trønderband ut velger en helt annen vri for å rocke opp musikkarven. «Åsmund Frægdagjevar» er sagaen om vikingen som skulle redde kongsdattera.

Å lage metal av ei trolsk middelaldervise er et ambisiøst og livsfarlig prosjekt: Det er et langt spenn fra trolske stemninger og vakker fele til hoderystende gitarpartier. Men bevares, dette er velspilt, og til tider dras vi inn i det lumske univers, mens andre ganger blir det så trolsk at et lite smil er uunngåelig.

Hovedproblemet til Lumsk er at de ikke helt klarer å levere de lange episke låtene som prosjektet krever, og «Åsmund Frægdagjevar» holder ikke det den lover fra starten.

Jevnt bedre låter, en mer dynamisk produksjon, og Lumsks middelaldermetall kan se ei lys framtid i møte. 3/6 p

Lars Eirik Eide
Dagbladet

 

Trolig en av de mest ambisiøse debutplatene i Norge noensinne.

Lumsk er et folkmetal-band fra Trondheim (jo da, Gåte er en sammenligning, men dette er likevel noe helt annet!) som har tatt for seg middelalderballaden om Åsmund Frægdagjevar som legger ut på tokt med Ormen Lange for å redde kongsdattera fra trollkjerringa. Dette episke diktet har fått en tilsvarende episk og trolsk tonedrakt med store spenn i lydbildet, fra tung metal til lavmælte, kammerorkestrerte nummer, hvor spesielt Vibeke Arntzens glassklare stemme skaper nødvendige kontraster til de hamrende metal-riffene. Denne platen lider litt under at den mangler enkeltlåtene som kan føre Lumsk frem til de samme masser som Gåte, men til tross for ujevn melodikvalitet: Som hybrid mellom norsk folkemusikk og metal er den et imponerende svennestykke. 4/6 p

Stein Østbø
VG

Norwegian folk-metal bands seem to be floating on a wind of change these days. Up until now, we had none who managed to make a name for themselves, but then, all of a sudden, Lumsk and Ásmegin strike me down with 2 monster-albums.
But I still have to make clear that the sound of the two are rather different. Whereas Ásmegin use a lot of growls and extreme parts, Lumsk tone it down a bit and use only clean vocals.

Lumsk come from my hometown, Trondheim, where they've been playing a lot of gigs and releasing a few demos. This has gotten them a lot of publicity, and they also were invited to play at the Inferno-festival earlier this year. One can safely say they've gotten off to a good start, and with Åsmund Frædegjevar, they also prove their ability to deliver the goods on a full-length album. I have to admit it gets a bit tirering, perhaps was 13 tracks 3 too much. But anyway, the quality is quite top notch most of the time. Check out the first 3 tracks, including the intro. I've found myself listening to these songs over and over again, 'cause I seriously never got tired of them. 'Specially the chorus of Skip under Lide might be one of the best damn melodies I've heard in quite some time.

In my opinion, the parts where the violin and the female vocals dominate work out the best, but the more heavy parts are good as well. What I miss is a bit of variation from the guitars, the riffs do get a bit onesided.
One thing they've managed quite excellently, is to bring out the particular mood and atmosphere perfect for this kind music, and they've managed to connect the Viking-lyrics to the music in a splendid fashion.
The reason I'm giving such a "low" score is that I know this band has a great deal of potential, and can manage to do a lot better on their next release. 'Cause I seriously hope there will be one, Norway needs this type of bands! 78/100 p

Ole Kristian Mastadøy
EnslavedByMetal

Det blir umulig ikke å nevne Gåte når man står ovenfor Lumsk.

Dette sju mann store bandet spiller en uhemmet blanding av norsk folkemusikk og metall med svartstenk, tungt, hardt og overjordisk, med delt vokal mellom Vibeke Arntzen og mannlig koring og solovokal. Sånn sett føyer de seg inn under det nye elektriske folkrockbegrepet, og mye tilsier at de lett kan nå like langt som Gåte. Med tid og stunder.
«Åsmund Frægdegjevar» forteller sagaen om denne vikingens eventyr i Trollebotn, og tekstenes ordlyd – hentet fra den om lag 40 vers lange Telemarksvisa – og gammelnorske sjargong øker inntrykket av eventyrblanding. Og samtidig er det hardt, det er mer middelaldersk enn eksempelvis Gåte er, og de tar vakre omveier når vokal og fele spinner trolske stemninger. Og de er usedvanlig headbanger-tunge når gitarbruene danner lange partier av vellyd og suggererende musikalske landskapstegninger.
Platen har likevel en litt vel baktung helhet, skapt av konseptets form, behovet for kvantitet (13 lange låter) og litt for spinkel dynamikk mellom vokal og musikk. Her må man nok skylde mer på produksjonen enn på enkeltprestasjonene, men når det er sagt er dette til tider uhyre fascinerende og velspilt. 4/6 p

Mode Steinkjer
Dagsavisen

Lite umiddelbart og nokså smalt, men en spennende plate som vokser på deg
Lumsk har på relativt kort tid gjort seg bemerket i musikkmiljøet i Trondheim. På debutplata viser de at den trolske stemningen bandet er kjent for fra sine konserter, også lar seg overføre på plate. Resultatet er blitt et knippe sanger som spenner vidt, fra salmer og metal til folk- og progrock.

Utgangspunkt for albumet er den mørke og mystiske middelalderballaden Åsmund Frægdegjevar, som igjen er basert på en gammel folkevise fra Telemark. Med et slikt utgangspunkt kunne det lett bli plagsomt pompøst og svulstig, men bandet svinger elegant unna de mest utsatte klisjeene stort sett. Noen av låtene virker litt umotiverte, for eksempel avslutningslåta «Der e ingi dage», som med sitt salmepreg skiller seg vel mye ut. Og «I Lytinne två» blir med sitt metalfolk-riff mer irriterende enn spennende å høre på. «Ormin Lange» derimot er en av de bedre låtene, og her viser bandet hvordan de takler balansegangen mellom det melodiøse og tilgjengelige, det avanserte og komplekse, med hell.

Det er naturlig å sammenligne et band som Lumsk med Gåte, men der Gåte lefler med mer nynnbart materiale, krever Lumsk atskillig mer av lytterne sine. Åsmund Frægdegjevar vil neppe selge til gull, til det er den altfor smal, men jeg ser ingen grunn til at bandet ikke kan nå langt. 4/6 p

Høydepunkt: «Ormin Lange» og «Skip Under Lide»

 

Kai Kristiansen
Adresseavisen

 

Här pratar vi om folkmetal med klass. Jag recenserade bandets demo redan i SRM # 10 och var redan då lyrisk och djupt hänförd över hur kvalitativ och välspelad musiken var. Nu är det äntligen dags för skivan att släppas fyra månader försenat på grund av diverse strul med det ursprungliga skivbolaget finska Spinefarm. Skivans texter består av delar ur den norska folksagan som skivan är döpt efter. Precis som på demoskivan är det tunga gitarrer, storslagna trummor och växelvis kvinnlig och manlig sång. Till en början så tyckte jag att bandet hade sparat på krutet på fullängdsskivan gentemot demoplattan, men så är det inte. Det som var tungt på demoplattan är tyngre nu, det som var försiktigt och vackert då gör så man får tårar i ögonen nu. Visst är det vackert och visst är det tungt, men varför får norrbaggarna inte full pott? Av den enkla anledningen att jag är helt övertygad om att de lömska kommer att göra en ännu bättre skiva nästa gång och om de fick full pott nu vad skulle jag då ge dem nästa gång? 8/10 p

Rasmus Reckeweg
Sweden Rock Magazine


Lumsk bjöd häromåret på en aperitif i form av en demo. Det var egentligen en förkortad variant av fullängdaren ”Åsmund Fregdegjævar”, som beräknas vara tillgänglig för musikälskare världen över den 25 augusti. Cd:n innehåller inte bara hela sägnen om Åsmund, utan är dessutom en mer genomarbetad och välarrangerad platta med helt nya versioner på de spår som förekom på demon. Med en stundtals både pampig, atmosfärisk och finstämd folkloremetal får vi ta del av den episka sägnen om just Åsmund och hans äventyr i Trollebotten. Det sju man och kvinnor starka Lumsk för på ett balanserat och samtidigt
dynamiskt sätt historien framåt genom både lyrik och musikalisk skicklighet. Konsten att genom text och musik skapa en enhet där flera olika uttryckssätt faller på plats och bildar en unison harmoni är Lumsks främsta styrka. I motsats till vad man kan tro är det i första hand Siv Lena Laugtug (fiol) som är vad man kan kalla för skolad. Siv Lena är hemma i såväl klassisk musik som folkmusik. Vibeke Arntzen (sång) har även hon erfarenhet inom klassisk musik, vilket hörs på den änglalika stämman. De flesta medlemmarna är dock ganska aktiva utanför Lumsk. Bland annat är Espen Hammer (bas) engagerad i tre andra band, Espen Godø (keyboard) har ett band vid sidan av Lumsk och Siv Lena gör en insats i ett spelmanslag. Med ett engagemang i ett
antal andra band kommer också andra influenser in i bilden. Allt från folkmusik och progg till dödsmetall och dansband kommer in under samma tak tack vare medlemmarnas spridda härkomst. Att Alf Helge Lund (trummor) och Bjørnar Selsbak (gitarr) numera involverat även andra bandmedlemmar märks inte minst tydligt på fullängdaren ”Åsmund Fregdegjævar”. Till skillnad från demon med samma namn har även en utkristallisering i form av unika instrumentella inslag skett. Ett minimum av synt har givit plats åt ”riktiga” instrument och vokalister: flöjt, kontrabas, fioler, cello, hammondorgel samt en livs levande manskör. Det har skapat ett betydligt mer själfullt och levande sound, där en kärnfull ”äkta” klang kommer till sin rätt. Man får med andra ord ingen plastig eller översvulstig syntvåg sköljd över sig. Det är en förträfflig produktion som Lumsk själva står för, mastringen har dock Mika Jussila fått ihop i Finnvox Studios. Även om den föregående demon i efterhand ter sig som en trailer håller även fullängdaren hela vägen, trots de få, kortare icke-metal partierna ”Hår som spunnet gull” och ”Der e ingin dag’e”. Men under en timmas speltid finns det trots allt utrymme för en hel del godsaker. Gillar man folkmusikinfluerad metal med bland annat en sjönsjungande Vibeke Arntzen bör man uppsöka närmaste platebutik. 4/5 p

Lars Ekenryd
Slavestate Magazine

Dette bandet har i noen måneder vært en fast gjest å finne i spilleren min; trønderne som har klart å skape en egenartet hybrid innen folkmetal, om det er det som passer til leveransen, som har fått det rare navnet "Åsmund Frægdegjevar"... Bandet har vært ytterst prikkfrie i kommunikasjonen med undertegnede, noe som gjør det hele så lett, så lett. For har man en bra skive i bagasjen kommer man et stykke, men er man samarbeidsvillig med oss små medier som ikke kan skryte på oss dritmye kommerst stæsj, da kommer man enda lengre; i hvert fall ifølge mine leveregler. Lumsk har tillatt seg å være åpne og fordomsfrie i sin søken etter å frigi musikken sin. De har med andre ord troen på seg selv i behold. Dette er også gjeldende i musikken. Behovet og evnen til å blande seg borti ting som de egentlig ikke har noe med, rager høyt.

Hvorvidt folk som vanligvis er oppdatert innen metalscenen eller folk-scenen tar bandet til seg, er ennå uvisst. Men at medlemmene er modige og framfører låtene med bravur - det levnes det ikke tvil om. Jeg oppfordrer alle til å i utgangspunktet kjøpe blindt for å støtte; da om man har litt preferanser med nevnte stilarter - skiva må vokse med deg; den driver framover og åpenbarer seg ikke før man har gjort det totalt motsatte av det som hersker innen popbransjen - gitt skiva litt tid. Den fester seg ikke skikkelig med en gang.

"Ormin Lange" er en favoritt. Med sine lange, krøllende toner støypes fundamentet for mitt forhold med Lumsk. Den kvinnelige vokalen er til stede akkurat nok til at man kan skildre en balanse. Maskuliniteten i det vokale bidraget styrer skuta forunderlig bra og åpner alltid små porter for de andre til å komme med soloistiske finneser. Tøff fele også...

"Skip under lide" er tøff som alle vestlandske fjell. Med sin Third and the Mortalske tilnærming, scorer den høyt. Her kan man lett høre at bandet nok en gang svinger metaløksa høyt. For det er ikke for mye folk inkludert. Man glemmer liksom ikke at det er et band som absolutt har metal som en av hovedingrediensene. Tross neste låt, "I Troillhender" , som med sin ballade/kvadlignende tilfører skiva et nødvendig pusterom, er metalfaktoren reell.

"I Lytinne två" geleider Lumsk inn i den mer nasjonalromantiske folkemusikken; med sin "heidundrande" og "Hiddelihopp" groove, svinger den det hele slik jeg i utgangspunktet hadde trodd bandet skulle låte før jeg hadde lånt øre til gjengen...

"Fagran fljotan folen" er kanskje å regne for litt svak i sammenhengen, men for undertegnede blir det mye knask i form av det musikalske som kjemper om å vise seg fram; man oppdager detaljer etter hvert som skiva spilles...

Nest siste låt ut, "Kampen om Bergtrolli" er førstemann som får hodet mitt til å sånn smått begynne å oppføre seg metallisk; rå gitarføring i form av et skikkelig 70talls hardrock riff adderer litt spiss til det som til nå har vært en jevn affære.

Ingen fillere for min del. Men jeg tror nok dette albumet vil bli mottatt med blandet kritikk, da med tanke på at en del av dagens publikum, som jo er en del av bandets målgruppe, tilbringer mye av tiden sin i selskap med extrem metal. Men få nå for all del fingeren ut og sjekk ut dette bandet.Det kommer utrolig mange tøffe, sterke og innovative band fra Norge for tiden. Mer skal det bli, men akkurat nå er det Lumsk som skal supportes...at man velger å avslutte skiva med en salmelignende/slåttaktig sak, var vel ikke helt forventet, og det fungerte nok ikke optimalt heller. Men når alt skal summeres, er denne skiva ikke noe annet enn en vellykket produksjon. Turen disse fire gruppene snart skal ut på, i regi av Face Front og Lumsk' eget selskap; Tabu Recordings, vil vise hva bandet kan. For om de leverer på scenen og ikke lar materialet på skiva framstå så veldig annerledes, da tipper jeg promoavdelingen skal få solgt en del skiver...

Yjmetal
Heavymetal.no

 

Lumsk och dess sju medlemmar tog för något år sedan folkmetalvärlden med storm om du fråga mig, nog för att denna genre är så pass liten att ofta bra demoband blir riktigt uppmärksammade. När demobandet Lumsk med sin demo det året överglänste det mesta inom genren så är det inte utav att man har vissa förhoppningar på deras första fullängdare, och här är den!
Lumsk tillhör den traditionella skolan av folk-metal och de framför detta med ren manlig/kvinnlig sång, nordiskt doftande melodier framfört med såväl tyngden i en distad gitarr som skönheten i en späd fiol och en handfull andra instrument samt en stor portion känsla.
Åsmund Frægdegjevar är en episk folksaga där vi får följa Åsmund på sina äventyr på jakt efter konungens bortrövade dotter. Likt de brutalare och hårdare landsmännen i Ásmegin är lyriken på gammelnorska, och jag kan bara konstatera att folktoner och gammelnorska passar som handen i handsken.
Det som slog mig först med albumet jämfört med demon, och det har jag faktiskt hört många andra säga om denna skiva. Det var att albumet var som demon i light version, och till en början blev jag faktiskt lite besviken. Men lugn bara lugn, som denna skiva växer!
Kan också berätta att min cd-spelare inte har öppnats på sju dagar, varför? Jag lade helt enkelt Åsmund Frægdegjevar i den för sju dagar sedan. Det otroliga är att den växer för varje dag! Det ska bli intressant att följa Lumsk i deras utveckling, vem ved vart det bär iväg med en sådan debut som Åsmund Frægdegjevar.

Eam
Metal-only.com

 

Norske folk doom metallers Lumsk, som man på mange områder kan drage visse paraeller til bands som Therion, 3rd and the Mortal samt til de svenske folk guder Hedningarne (dog uden at nå dem til sokkeholderne), har med ”Åsmund Frægdegjevar” skabt en jævn og egentlig ret så uinteressant skive. Godt nok er der til tider en del melodisk approach samt nogle vidunderlige skønne sang sekvenser, som kan få selv elverpigerne til at synge med, men så holder dansen også op. Musikken er generelt alt for kedelig og monoton. Guitaristen cykler for vildt rundt i de respektive riffs, trommerne er untighte og de flydende overgange, som man kender dem fra bands som Therion og 3rd and the Mortal, ja dem skal man sgu lede længe efter. Det eneste pluspunkt på denne skive er som sagt sangerinden, som på mange måder minder mig om Kari (3rd and the Mortal), og de klassiske instrumenter, som i det mindste sørger for lidt stemning på skiven. Såfremt man havde slået distortion guitaren ihjel, da den er med til at ødelægge det for de andre musikere, eftersom at den overdøver det samlede lydbillede, og havde koncentreret sig noget mere om de klassiske passager, ved at give violinen, celloen, kontrabassen og fløjten mere spillerum, ja så tror jeg sgu at Lumsk kunne gå hen og blive ret så interessant et band. En ting er sikkert; potentialet ligger der, så nu er det bare op til selve bandet, om de har mod på at aktualisere undertegnedes holdning.

causa sui
Heavymetal.dk

Ja, vad ska man säga om denna norska grupp från Trondheim? Jag kan ju för det första säga att Lumsk inte är min typ av musik precis...

De spelar någon sorts blandning av norsk folkmusik och hårdrock som kan vara ganska så okej emellanåt, då menar jag enbart det instrumentala, jag kommer till sången lite senare.

Bandet består av: trummor, bas, keyboard, två gitarrister och en som spelar violin. Medlemmarna har tidigare lirat lite av varje, så som t ex. country, pop och givetvis folkmusik och hårdrock.

Hela skivan är tydligen byggd på en norsk medeltida folksägen från Telemark(!?) därav den lite udda titeln Åsmund Freagdegjevar. Skivan är väldigt upp och ner kvalitetsmässigt. Ibland är det skitbra med riktigt tunga, distade hårdrocks riff och kombinationen gitarr/violin fungerar också helt okej men så har vi det här med sången som inte tilltalade mig för fem öre. Så fort stämbanden börjar vibrera så faller det, med undantag på låt nummer två som faktiskt är bra rakt igenom. Det är inte det att det är falskt, det passar bara inte in.

Gillar du mixen folkmusik/hårdrock på norska så gillar du säkert den här skivan. 2/5 p

Johan Edvardson
Getmetal.com

 

Norwegian Lumsk is one of the most interesting and unique acts of the folk music influenced metal scene. Their debut album "Åsmund fregdegjaevar" is based upon an old Norwegian tale, re-arranged by Lumsk. The story in short is that the daughter of the king, Ermelin, was kidnapped by trolls and the brave warrior Åsmund is volunteering to bring her back home again. So he sets sail with the famous battleship Ormin Lange and travels up north to free her! A nice old tale which Lumsk made a good job of re-arranging and adapting to their music. The lead vocals are performed by the amazing Vibeke Arntzen, accompanied by male vocals from Espen W Godö (also synth and organs). Vibekes vocals are stunning, almost angelic, and with the assistance from Espen it sounds very intriguing. When it comes to folk metal, it's common to sing with their native tongue, and Lumsk of course performs everything in the Norwegian language. For those of you who aren't too familiar with the Norwegian language, they have added short descriptions for every track in English, so that you still can follow the main storyline of the music. The music is mostly midpaced, with a foundation consisting of heavy down-tuned guitars and bass, and the atmosphere is created with assistance from instruments such as hammond organ, church organ and violins. I especially enjoyed the beautiful violins performed by Siv Lena Waterloo Laugtug together with guest musicians. If you listen carefully, you will also hear instruments like cello, contrabass and flute! Everything is performed and arranged beautifully, no second rate musicians in sight! I don't really think that Lumsk sounds like any other band of this scene, which is nice, they are a very unique sounding band! They incorporate old folk music traditions into their metal platform in a way that immediately made me assume that many of the participants started out their music careers with folk music, and only later developed it into a metal formula. I came to this conclusion while thinking about how good everything is performed, I guess you have to listen for yourself! It's difficult for me to pick out any highlights from this release, I really think you ought to enjoy "Åsmund fregdegjaevar" as an album, a unity, instead of trying to find those single tracks! All tracks work together telling the story, both lyrics and music are based upon the progression of the story. I am impressed by Lumsk! They are exploring new paths of metal, paths which noone ever followed before! Together with bands like Asmegin, they are the future of this particular scene! 9/10 p

Tommy Lejon
Urkraft Webzine

Förväntningarna på denna skiva var skyhöga från min sida. Den utlovade demon jag skulle få utav bandet dök aldrig upp, men efter att ha läst om just ”Åsmund frægdegjvar” i andra recensionsforum – där redaktören är snabbare att dela ut skivorna – verkade detta helt klart något som skulle tilltala mig.

Tre lyssningar senare upptäcker jag att intresset ligger på helt annat håll än musiken, nog för att det låter bra men något fattas. Hann sedan med en lyssning till innan jag såg bandet live i Göteborg samman med de norska kollegorna EINHERJER. Bara synen av bandet i sina hemmasydda folkdräkter (killarna i kortbyxor, fniss) fick dock mig att tränga mig längst fram för att beskåda bandet på den alltför trånga scenen.

Det tunga gitarrljudet, Alf Helges taktfasta slagverk, Vibekes fagra stämma och Siv Lenas förföriska violinspel får det att kittla under huden. Att sedan de båda töserna, lika vackra som musikaliska, ohämmat flörtar med undertecknad från scen får Sverigedebuten att platsa som en av de bästa konserterna i år. Att få rädda gitarristen Eystein från ett snubbla rätt ner i golvet förblir ett oförglömligt minne.

När jag sedan återigen låter skivan snurra upptäcker jag en ny dimension i musiken samt hur mycket av de fina nyanserna och den späckade detaljrikedomen jag tidigare missat. Att inte hylla denna skiva vore skandal, vi snackar ju ändock om en av de bästa metal-influerade folkmusikskivorna som någonsin skapats… 5,5/6 p

Robban Kanto
Metal Wire

 

Trondheim’s Lumsk [Norwegian for ‘tricky’] enwraps central concepts from rural folk music into a distinct rock expression and to a certain extent Viking-styled black metal. Inspired by the illustrations of Gerhard Munthe, Lumsk wanted to do something with the medieval ballad Åsmund Fregdegjævar, an old folk tale from the region of Telemark, and the result is the epic Åsmund Fregdegjævar. Lumsk’s radiates memories of Storm’s masterpiece Nordavind album from 1995 and occasionally Vintersorg, but this ensemble moreover relies on organic string arrangements. A British relative would be latter days Skyclad.

The female vocalist is enhanced with a delightful resemblance to Kari Rueslåtten (ex The 3rd And The Mortal/Storm), and her bewitchment is probably the biggest attraction on this piece of work. Track such as “Hår som Spunnid Gull” and “Slepp Mig” could easily have been present on one of Kari’s solo albums.

The musicians supply the drama with an equally skilled performance, but the musical concept fails to unite the folk music parts and the metal direction. It would be beneficial if Lumsk would kindly distract from the alienating and synthetic metal influx and thus reflect wholeheartedly on the intermingling of folk music and rock. When used effectively, Lumsk ranks themselves on the same level as Storm, but the tension ultimately decreases.

As much as I respect and appreciate Lumsk’s sonic tales, I gradually happen to loose interest in their music despite the fact that the audible intersections are never-static and never-replicating. Lumsk’s emerges as original, but their visions are far too ambitious and incoherent. Fewer tracks – the best of the best – are highly recommended. Quality above quantity.

Lolk
Metal-Referance.com

Lumsk byr på mer folk-metal fra de dype skoger i Trøndelag. Bandet debuterer med en besettende god og rocka utgave av middelalderballaden `Åsmund Frægdegjævar`, som opprinnelig er en gammel folkevise fra Telemark.

Deler av heltehistorien om Åsmunds kamp for å redde kongsdatteren ble innspilt på en demo-cd som fikk overveldende respons av en samlet musikkbransje, og bandet ble tilbudt kontrakt fra hele fem plateselskap, hvorav tre utenlandske. I fjor høst skrev de under for finske Spikefarm Records, og ved årsskifte var de i studio for å spille inn denne debuten. Samarbeidet med Spikefarm bar derimot preg av mye kaos og ulumskheter (!), og bandet valgte å bryte samarbeidet. Den norske distributøren til Spikefarm er Tuba, så da var det naturlig for Lumsk å velge disse.

I disse dager er altså endelig skiva tilgjengelig for det brede folkelag, og dette har så absolutt vært verdt å vente på! Noen vil helt sikkert trekke paralleller til Gåte, men dette er flere hakk mørkere og mye mer stemningsfullt. En tidlig utgave av 3rd And The Mortal er i så måte mer sammenlignbart. Orkestreringen består også av tyngre skyts, og riffene slekter mer på black/doom-metal enn standard rock. Men rolige helakkustiske partier er også tilegnet mye plass på albumet.

Ikke unormalt å kombinere mannlig og kvinnelig vokal innen den noe mørkere metalsjangeren, og det funker veldig godt også her. Den kvinnelige vokalen gjøres av Vibeke Arntzen, som normalt sett holder på med country og R`n`B (!). I tilegg blir det mye flerstemte partier, og det er i det hele tatt ikke noe særlig å utsette på selve vokalprestasjonene.

Arrangementene er utført på en mesterlig måte her. Den trolske stemningen i musikken ivaretaes gjennom de mange stilendringene, og en effektfull instrumentering. En tvers igjennom bunnsolid debut fra Lumsk, som du ikke bør unngå å investere i om du liker denne typen musikk.

 

Espen Hovelsen
Puls

Indledningsvis må jeg lige kommentere denne promos anvendelighed.
For det første er der tale om en CD-R og for det andet er det medfølgende promo-materiale så mangelfuldt, at man river sig selv i det hår man ikke har! Dette ’promo-materiale’ består af 6-7 ubrugelige linier med almindeligheder, men ingen track-liste, info om evt. tidligere udgivelser, hvem der er med i bandet, hvor og af hvem albummet er produceret eller om den spændende folkloristiske historie bag albummets koncept. Jeg har aldrig hørt om pladeselskabet Tabu Recordings før, så måske er der tale om et nyopstartet initiativ som man i så fald må vise lidt udvidet tolerance overfor. Vil man tages seriøst i fremtiden må der dog andre boller på suppen, for denne promo er så godt som ubrugelig i anmelderøjemed. Den kære læser må derfor af samme årsag leve med en på nogle områder tilsvarende uinformativ anmeldelse…

Men med det ude af verden er jeg også færdig med at brokke mig i denne anmeldelse, for det nye Lumsk album ”Åsmund Frægdegjevar” er nemlig én lang folk metal optur fra start til slut!

Udover den normale opstilling med trommer, bas og guitar hører jeg både violin/Hardangerfele, tværfløjte, træde-orgel, kontrabas/cello og piano forskellige steder på ”Åsmund Frægdegjevar” uden at albummet bliver mindre heavy af den grund, og bandet har helt sømløst forstået at integrere Nordiske traditionelle folkemusikinspirationer i en tungmetallisk kontekst. Naturligvis kan der drages paralleller til bands som f.eks. Storm og Ötyg, men i de mere afdæmpede numre og passager minder Lumsk til tider mere om regulære Nordiske nyfolk bands som eksempelvis Garmarna eller Hedningarna, så Lumsk har deres helt eget udtryk samtidigt med at de lyder som selve inkarnationen af en traditionel Skandinavisk musiktradition. Meget overbevisende.

Lumsk er allerbedst når den kvindelige forsanger, hvis stemmepragt i øvrigt minder mig i uhyggelig grad om guddommelige Kari Rueslåtten (Ex.-The 3rd and The Mortal, Storm), får lov til at være i centrum. Udsøgt smukt som lyden af rindende klart vand fra en Norsk bjergkilde…

Men også de mandlige vokaler, især når de eksekveres som en slags vikingekor, er ligeledes rigtig vellykkede, og musikken er som sagt på een gang både afvekslende, melankolsk, tung, melodisk og til tider guddommelig smuk.

Af de i starten omtalte årsager kan jeg desværre ikke fremhæve nogle numre frem for andre eller fortælle nærmere om bandets medlemmer og historie, men begræder man det faktum at Storm sikkert aldrig laver en efterfølger til milepælen ”Nordavind” og at Ötyg alt for tidligt er gået i graven, kan jeg til gengæld garantere at dette nye Lumsk album vil give din slumrende indre viking netop det kunstige åndedræt han/hun har brug for! ”Åsmund Frægdegjevar” er Lumsk vanedannende om man så må sige, og egner sig fremragende som musikalsk akkompagnement til et fyldt mjødhornet! -byrial 5/6 p

Clonemetal.dk