Hva er vel bedre enn en folk/viking aften i begynnelsen av Mai?
Ikke mye i hvert fall.

Etter et kort avbrekk var det klart for Trondheimsbandet Lumsk. Det eneste jeg hadde hørt med denne gjengen tidligere var to demo spor, som jeg fant på nettet. Med andre ord stilte jeg så å si med blanke ark foran kveldens konsert.

Hele syv mennesker stod plutselig på scenen i Teglverket, og jeg må ærlig innrømme at jeg ved synet av fiolin og en kvinneskikkelse foran den ene mikrofonen tenkte mer på Gothic metal enn folk metal. Heldigvis er det i sistnevnte kategori man finner Lumsk. Førstnevnte begynner man så smått å gå lei av takket være en by med navnet Stavanger.

Fra første låt var dette vellyd. Av en eller annen grunn synes jeg også at jeg ante litt My Dying Bride inspirasjon i materialet, men det kan selvfølgelig være en ren tilfeldighet.
For å være et såpass nytt band synes jeg de virket noenlunde som om de hadde grepet på å stå på en scene. Det kan jo for så vidt være ekstra krevende med hele publikum stående (og sittende) helt bakerst i lokalet. En medvirkende faktor er vel også en spennvidde på 22-36 år i alder, hvilket skulle kunne gi rom for at enkelte i bandet har stått på en scene opptil flere ganger før.

Musikken til Lumsk er ikke i det hele tatt så folk, som jeg først hadde trodd, men har en dyster og tung stemning over seg. Det blir litt som å blande doom, goth og folk i en stor kjele. Søte jenter med fiolin er jo heller ikke noe dumt å la øynene hvile på i det man lar musikken sive inn.

Nei, Lumsk vil jeg se igjen, og jeg gleder meg til platen kommer ut på Spikefarm til høsten.

Det viste seg for øvrig at jeg hadde vært på nachspiel med lysmannen til Lumsk på Slottsgaarden Apartments under Inferno. Ikke husket jeg det, for denne karen hadde blandet sin karsk med litt feile blandingsforhold.

Pål Lystrup - www.HeavyMetal.no